Time Out Of Mind – Aldri for sent å fanges av Dylan?
Bob Dylan har egentlig aldri vært en av "mine" artister, og har måttet innfinne seg blant andre gamle legender som jeg ikke alltid har visst å verdsette på linje med andre favoritter. Derimot har jeg alltid sett på mannen som en stor komponist, noe som for meg ofte har vist seg klarere gjennom andre artisters tolkninger av hans materiale, enn hva han har klart selv.
Time Out Of Mind blir dermed en nærmest usannsynlig opplevelse for undertegnede! Jeg dras umiddelbart inn i Dylans verden allerede i åpningssporet Love Sick. Jeg innser at jeg er imponert – svært imponert! Selv om jeg mistenker produsent Daniel Lanois til å gi Bob Dylan et aldri så lite ansiktsløft, skal det ikke mye til for å skjønne at vi har med en av vår tids store komponister å gjøre! Bob Dylan anno 1997 er intet mindre enn en levende legende!
Time Out Of Mind er en bekreftelse for at det alle mine anmelderkolleger sier er sant; denne mannen er et musikalsk geni! Jeg kan ikke en gang trekke frem stemmen som et våpen mot Dylan denne gang, da produksjonen og låtene i seg selv overbeviser meg mer enn jeg på forhånd hadde trodd jeg måtte innrømme.
Et nedtonet og tilsynelatende gammeldags lydbilde som minner om 50-talls blues, tilfører stoffet det lille ekstra som gjør Time Out Of Mind til et unikt produkt! Jeg kan simpelthen ikke finne svakheter på albumet, og må (litt motvillig) bøye meg i støvet for hva Bob Dylan presterer så langt ute i sin musikalske karriere som har vart i 35 år. Er det for sent å bli en fan, mon tro?
