Outstanding – Steindød funk
Svenske Stonefunkers er et nytt bekjentskap for meg. Tror jeg. Sannsynligheten for at jeg har hørt steinfønken deres på radio uten å bite meg merke i hva som egentlig stod på, er nemlig veldig stor. Dette er nemlig kommers popfunk, så åleglatt at du kjenner lukta av alskens smøreprodukt lenge før du åpner CD-coveret.
Hadde det vært mulig å fornemme duften av håroljen til James Brown, skulle jeg for så vidt ikke ha kommet med noen innvendinger mot odøren – men med slike sammenligninger blir den såkalte funken på Outstanding som kjenningsmelodien til Sesam Stasjon å regne.
Men nå skal det i rettferdighetens navn nevnes at Stonefunkers neppe prøver å leve opp til verken James Brown eller andre storheter, dette er upretensiøs «gladfunk», til tider i samme gata som Baba Nation.
Med det utgangspunktet, funker det noe mer av Outstanding av den grunn?
Nei, det gjør jo ikke det. Ganske enkelt fordi dette er en utrolig kjedelig plate, fylt til randen av klisjèløsninger både på produksjons- og låtsiden. Effekten av å lytte til gutta i Baba Nation blir som å sette et skudd med funk-Viagra på seg selv i forhold til det vi får fra søta bror denne gangen.
Er du glad i funk, styrer du glatt unna denne produksjonen. Den er nemlig så kjedelig at det grenser til musikalsk lobotomi. Et inngrep som dessverre ennå ikke er forbudt ved norsk lov.
