Days Of The New – Flinke, men uten identitet og engasjement.
Bandet Days Of The New er et nytt bekjentskap for undertegnede. Jeg antar, utfra det selvitulerte albumet, at vi snakker om en debutant. Av all informasjon jeg har klart å spore opp, dreier det seg om et svært ungt firemannsband fra New York.
Days Of The New er en samling av tolv rett-frem rocklåter som er svært gitarbaserte. DOTN er slett ikke dårlige utøvere, men innholdet på platen får meg heller ikke til å juble av begeistring.
Jeg synes at låtene totalt sett blir for like, og arrangementene er fullstendig blottet for oppfinnsomhet. Det er m.a.o. intet engasjement å spore! Med unntak av etpar-tre identiske ballader, går alt i samme takt og samme tone. Ved å spille albumet i sin helhet får jeg faktisk følelsen av å ha hørt den samme låten minst et dusin ganger, og det kan jeg ikke tenke meg var hensikten med utgivelsen. Men for å forsvare bandet litt, kan jeg godt tenke meg at resultatet hadde blitt noe helt annet ved bruk av en bedre produsent.
Beklager Days Of The New, jeg tror nok at dere kan hvis dere vil, men det må sterkere saker til for å fange publikums interesse og kritikernes oppmerksomhet er jeg redd…
