Love & Deception – Ensformig!

Jørgensen er i besittelse av en spennende stemme. Hans hviskende «whisky-stemme» er absolutt interessant. Litt Cohen-aktig vind hvisker over det hele. All Over Now er en grei åpning. Melankolsk og «seigt». Helén Eriksens «saksofon-krydder» smaker! Etter min mening det beste kuttet på albumet.
Tekstforfatterne og produsentene Hans Petter Gundersen / Kato Ådland iklér forsåvidt Jørgensen det rette musikalske antrekket. Problemet er bare at helheten blir like kjedelig og ensformig som Gudvangentunellen!
Det musikalske utrykket er tilnærmet lik på alle spor, med unntak av Just Walk Away.

Ellers er det bare rolig visepop som blir servert. Jeg har overhodet ikke noe imot dette, men nyanser og variasjon er ikke å forakte! Det hele blir rett og slett for monotont. Allerede etter tre-fire spor begynner suget etter alternativ å melde seg. Når det så ikke skjer før spor nummer åtte, er det kritikkverdig!

Det spilles på for få strenger, Per Jørgensen! En særegen «rusten» stemme hjelper lite når majoriteten av låtene nærmest har identisk oppbygning og klesdrakt.