The OMD Singles – Kanskje ikke så mye å mimre over…?
I begynnelsen av sin karriere, nærmere bestemt i 1979, debuterte de med singelen Electricity som åpner The OMD Singles. Singlene er for ordens skyld satt i en kronologisk rekkefølge, som samtidig avslører «the rise and fall of OMD».
OMD var i begynnelsen et band som i sin tid ble oppfattet som alternative, både i stil og innhold, og var blant de første som satset på en karriere med synth som det grunnleggende instrument (etter Kraftwerk selvsagt, som også var deres inspirasjonskilde nr. 1). I tillegg til The Human League og Ultravox, var OMD med på å sette standarden for britisk synthpop på første del av 80-tallet, hvor låter som Enola Gay, Souvenir, Joan Of Arc og Maid Of Orleans for alvor plasserte OMD på popkartet. Det var også i denne perioden (årene 1980-83), bandet var på toppen av sin karriere, noe som i ettertid også kan karakteriseres som deres mest kreative periode. Siden har de hatt noen singler som har fått hitstatus, mens noen få av dem har blitt storselgere også i USA. Etter at Paul Humphreys forlot OMD i 1988, stod McCluskey igjen alene under navnet OMD, og fikk faktisk her noen av sine største aller hits, som Sailing On The Seven Seas, Pandora’s Box og Walking On The Milky Way. Dessverre førte oppdelingen av duoen samtidig til en mer tradisjonell popstil, og den kreative statusen OMD hadde hatt, hadde forlengst lagt sine glansdager bak seg.
The OMD Singles er som tittelen antyder en samling bestående av deres singler, og gjengir i historisk perspektiv hvilken rolle OMD har hatt i britisk elektronisk popmusikk. I mine øyne står ikke OMD igjen som et stort navn, selv om de på sitt beste stod bak etpar-tre glimrende popkomposisjoner. Likevel er dette en hyggelig samling for dem som vokste opp med låtene deres, men blir nok likevel neppe den helt store mimresamlingen for barna av 80-tallet.