Svarta Bjørn – Trygt og godt

Kari Bremnes’ plater har etterhvert fått mye skryt for vellyd og Svarta Bjørn er intet unntak. Det er virkelig lyd av klasse vi får presentert her! Kari Bremnes har denne gangen gitt seg i kast med tolkninger av sagn og myter rundt rallarkokka Svarta Bjørn, som var den eneste kvinne blant norske og svenske mannfolk under byggingen av Ofotbanen. Utgangspunktet er en forestilling Bremnes har turnert med, og her serverer hun sine egne tolkninger av livet og myten om denne kvinnen som visstnok skal kun ble 22 år gammel.

Det er i grunn lite å utsette på tekster såvel som det musikalske, men jeg blir liksom aldri helt revet med av historien som presenteres på Svarta Bjørn. Det hele blir liksom litt for polert og pent, og jeg savner nok litt av den spensten og villskapen som jeg husker fra mange av Bremnes’ tidligere utgivelser.

Trygt og godt blir vi forsøkt forført gjennom historien om denne vakre villjenta, og med litt sigøynertoner attåt, kommer villskapen liksom aldri helt til overflaten her. Egentlig sitter man tilbake med en følelse av at noe har gått tapt underveis, og det er synd med tanke på hva som ligger i det opprinnelige budskapet her. Kari Bremnes er utvilsomt en dyktig artist, men akkurat Svarta Bjørn er sannsynligvis formidlet bedre fra scenen enn fra platerillene, selv om albumet som sådan har sin egenverdi.