Gedida – Verdens beste kebab-musikk
Foruten sin bakgrunn i Transglobal Underground for noen år tilbake (hun lånte forresten ut sin stemme til dem på flere låter på fjorårets Rejoice Rejoice) har hun allerede lagt to soloalbum bak seg (Diaspora og Halim). På Gedida fremstår Atlas for tredje gang på egne ben – og bevares – hun er minst like aktuell som tidligere – og det virker nesten som denne fantastiske dama er utømmelig!
Gedida er fra første strofe til siste tone ebber ut en sann fornøyelse å lytte til! Det hele åpner på fransk i Mon Amie La Rose, som i første omgang lurer meg til å tro at det er tidenes beste Grand Prix-låt, uten at en sammenligning med akkurat dét arrangementet yter Natacha særlig rettferdighet! Det må være den franske språkdrakten som får meg til å tenke slik, for låten er basert på arabiske (selvfølgelig!) rytmer og instrumentbruk. Det blir enda tydeligere i neste spor, som allerede i tittelen, Aqaba, avsløres. Men det er først på det påfølgende sporet, Mistaneek, Natacha Atlas’ virkelige kvaliteter som sangerinne kommer til overflaten.
Her får hun fram alt som gjør henne til en levende legende. En forholdsvis typisk arabisk sang (som vi i vesten oppfatter det ihvertfall), med en indre styrke av kvaliteter i form av melodi, arrangement og bruk av eksotiske instrumenter i kombinasjon (trommer, fløyter og strykere dominerer). Videre ut i platen makter Atlas å kombinere det arabiske med det vestlige, på et vis som andre såkalte etniske artister bør bruke som lærebok før de setter i gang for å lage plater. Hun trekker elementer fra moderne vestlig popmusikk inn i sine arabiske arrangementer, som den naturligste ting av verden.
Man trenger bare å se på hvordan artister som f.eks. Angelique Kidjo prøver på noe tilsvarende – uten å lykkes, for å skjønne hvor sterkt Natacha Atlas står. Det er vanskelig å sette navn på Natacha Atlas’ musikk, men skal det først kategoriseres, så kall det gjerne for kebabtechno eller noe slikt! Det burde ihvertfall ha vært obligatorisk med Natacha Atlas i bakgrunnen på enhver kebabsjappe med respekt for seg selv, spør du meg!
Skal denne utgivelsen oppsummeres, kan jeg ikke si annet enn at det du får her er kvalitetsvare av ypperste klasse. Ikke det at jeg hadde forventet noe annet etter tidligere møter med Natacha Atlas på plate, det er bare det at hun på mystisk vis klarer å imponere meg like mye hver gang hun leverer et nytt produkt. Denne gangen overgår hun nesten seg selv, og beviser atter en gang at hun er en av verdens mest betydningsfulle artister på sitt felt. Nå skal jeg ut for å kjøpe kebab.
