Dingledoodies – Noen ting blir heldigvis bare bedre med årene

Allerede i åpningsstrofene på tittelsporet Dingledoodies merkes en nivåøkning, uten at jeg direkte klarer å sette fingeren på hva det er som har blitt bedre siden sist.

Inntrykket forsterkes ytterligere utover platen, da den ene perlen av en låt etter den andre plasserer seg fint og ryddig på en snor – og det av selvsikker framtoning fra gutta.

Man kan ikke skyve under en stol at dette bandet alltid har vist seg talentfulle. Det som muligens har vært deres største problem har vært deres anonymitet. Dette har gjerne hatt basis i komposisjonene, men også produksjonsansvarlige på tidligere utgivelser må ta litt ansvar på den problemstillingen.

På Dingledoodies virker det som om de har hatt en anelse om nettopp dette, for feilen er etter hva jeg registrerer utrettet. Chocolate Overdose anno 1999 fungerer betraktelig bedre enn noen andre årganger av bandet.

Her gir nemlig Geir, Mats, Bjørn Ivar, Paal og Frode alt for å overbevise publikum om at de kan levere låter med identitet og sjel. Litt hjelp har de vel og merke fått av bohem / forfatter Aksel Fugelli, men etter mitt skjønn gjelder det på det tekstmessige plan.

Musikalsk blomstrer nemlig sjokoladegutta mer enn noen gang. Låtene er i seg selv sterkere, både lyrisk og musikalsk. På toppen av alt, vokser hver eneste låt for hver gjennomspilling. Det neste de bør tenke på, er å skaffe seg et image. Gjør de det kan alt skje!

Det er hyggelig å konstatere at dette bergensbandet etter mange år på banen klarer å levere et kvalitetsprodukt av ypperste klasse. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke presseskrivet som fulgte Dingledoodies.

For selv om det er noen alvorlige visdomsord som sukker mot meg, får jeg ikke alt dette til å stemme overens med dagens utgave av Chocolate Overdose: ‘Motet er blåst bort, hengivenheten er borte, prinsippene og ideologiene er borte, bare kjærligheten tilbake. Naken kjærlighet. Vi vet at den ruster. Vi tror ikke på trofasthet. Vi kan bli byttet ut når som helst. Det er tøffe tider for gentlemen.’! Hvis dette er ‘naken kald kjærlighet’, så er det kanskje den formen for kjærlighet vi alle trenger.