B – Funk ultra-light – uten glød!
Det var da – dette er nå! Erik Røe og vennene hans har forlengst forlatt Bergen, og flyttet direkte til sentrum av hovedstadens kommersielle musikkjerne, nærmere bestemt i «fangarmene» til Sony Musics avdelingskontor i lille Norge. Selskapet trenger sårt en hit som de kan eksportere til sine søsterkontorer rundtom i Europa, og sannsynligheten for at Baba Nation skulle bli flaggskipet virker stor. Det er nemlig ikke mye igjen av det opprinnelige Baba-konseptet, selv om jeg tør påstå at B er et skritt i riktig retning (både for Sony og for Baba Nation) i forhold til forgjengeren som Warner-konsernet stod bak i 1996. Likevel ser det ikke ut til at det holder, for Baba Nation anno 1999, med unntak av de to første låtene, Whatcha’ Gonna Do? og singelen Too Bad, låter det resterende u-s-i-g-e-l-i-g kjedelig! Tre-fire «liksom-soulfunk-ballader» i verste boyband-stil (á la Boyzone / Backstreet Boys) er ikke akkurat med på å heve totalinntrykket, mens de resterende låtene knapt nok holder mål i det hele tatt. Funk er det ihvertfall ikke, selv om forkledningen som arrangementene gjør så godt de kan for å skjule sporene etter tvilsomme komponistegenskaper. Det virker som at B er laget med ett mål for øye: å fange oppmerksomheten til fjortisser som er mer interessert i snowboard, skateboard og rollerblades, enn av musikk (men det er gjerne det som er meningen også – hva vet jeg?)! Say no more!
Dessverre Baba Nation. B er nok ikke plata som kommer til å gi dere anerkjennelse og berømmelse. Til det er den altfor dårlig…!