Remedy – Fremtiden er her, og den låter fordømt bra!

Jeg liker det ikke, for det har slått feil så mange ganger før, men denne gangen merker jeg allerede etter en runde i CD-spilleren at jeg må bite det i meg; de har sannsynligvis rett – alle disse forståsegpåere ute blant mine kolleger! Remedy er rett og slett en fordømt bra plate, og Basement Jaxx vil helt sikkert stå igjen blant favorittene når plateåret 1999 skal gjøres opp en gang rundt årtusenskiftet!

Med referansen Thomas Bangalter som peker direkte til den franske klubbscenen (Daft Punk, Stardust, Bob Sinclair m.fl.) viser den britiske duoen Basement Jaxx (eller DJ’ene Felix Buxton og Simon Ratcliffe som skjuler seg bak navnet) seg som det neste store navnet innen moderne dansemusikk. De starter likevel ikke direkte her, selv om vi snakker om en debutplate, for Burton og Ratcliffe har siden 1994 vært bakmennene bak klubbklassikere som Flylife, Belo Horizonti og Samba Magic, som blant annet er å finne på samleplaten Basement Jaxx Present Atlantic Jaxx-A Compilation, som ble utgitt på deres eget selskap Atlantic Jaxx for etpar år siden. I tillegg har de også ansvaret for alternative remikser for større navn som Pet Shop Boys og INXS.

Av singler du helt sikkert har hørt på de hippeste klubbene i det siste, finner vi på Remedy både Rendez-Vu og Red Alert, som begge er med på å vise spekteret denne duoen opererer innenfor. Remedy er nemlig en plate som inneholder svært mange variasjoner, til tross for sitt noe monotone utgangspunkt, om du forstår!

Det hører til sjeldenhetene at følelsen av å bli slukt av produktet det er meningen man skal lytte til er like framtredende som her. Sist jeg opplevde noe tilsvarende må ha vært rundt Radioheads OK Computer, og før det…, tja, Nirvanas Nevermind eller deromkring! Det jeg vil fram til, er at det jeg her får servert, langtfra er hverdagskost, og man trenger såvisst ikke være noen klubb- eller housefrik for å «ta av» sammen med Basement Jaxx. Musikken taler for seg selv, og det smaker utsøkt hele veien.

Smaksløkene blir satt på prøve, og tør du prøve ting som du ikke nødvendigvis kjenner fra før, kommer du her så langt unna A4-formatet som mulig. Det hele er en egen verden av lyder, rytmer og ikke minst: følelser! Innpakningen er fra cover til de grunnleggende houserytmene rålekker t innpakket, og arrangementer og produksjon gjør Remedy til en saftig og minnerik opplevelse.

For å ta noen eksempler som viser bredden til Basement Jaxx, er kanskje Don’t Give Up det naturligste sporet å trekke frem. Her er det umulig å ikke bli påvirket av det tunge synthbass-beatet, samt den usannsynlig sensuelle bakgrunnsvokalen til Gwyn Jay Allen.

Ellers er platen som helhet en herlig røre bestående av garage, house, soul, techno, samba og jazz. Kall det hva-du-vil, det er likevel umulig å forbigå Remedy i stillhet. Selv Massive Attack blir omgjort til en skygge av seg selv dersom de blir satt opp ved siden av dette produktet! Sånn er det bare!

Rock’n’roll er død, og har du tenkt å henge med kan du likegodt innse det med én gang; framtiden har allerede begynt, og Basement Jaxx er bare starten på den! Love it or leave it!