Volume 2 : Release – For forsiktig

Samtidig har de på et vis spilt en betydelig rolle i det å formidle irsk-keltiske folkemusikk til nye generasjoner, særlig ved å kombinere den med det tradisjonelle afrikanske. The Corrs har kanskje større suksess på hitlistene, mens Afro Celt Sound System går mer i dybden på det opprinnelige, og gjør sin greie med en komplett innlevelse og energi.

På Volume 2: Release åpner det riktig så bra med Sinéad O’Connor som gjestevokalist på tittelsporet Release. Det å benytte O’Connor på vokal (opp med hånden alle som fremdeles ikke har brukt henne på minst én av sine plater!) begynner å bli like vanlig som regnet er i Bergen, men også her passer damen fortreffelig inn i systemet.

Videre fungerer ting delvis bra, men jeg må innrømme at mye av det som fanget min interesse på debuten, uteblir her. Dess lengre ut på plata man kommer, desto mindre slagkraft å spore! Volume 2 har ikke samme råheten og det energiske som preget store deler av Volume 1 får vi bare her i små doser. Samtidig har jeg en følelse av at Afro Celt Sound System har forhastet seg litt med å få den nye plata ut på markedet (tre år til tross), da det virker som om de har tatt noen snarveier som de burde ha unngått.

Som en rød tråd gjennom hele produksjonen virker det som om gruppen har falt for fristelsen til å programmere computerne sine for å slippe å gjøre tingene på «ordentlig», noe som i dette tilfellet trekker ned. For noen artister fungerer den løsningen, men dessverre gjør det ikke det for Afro Celt Sound System. Volume 2 når i så måte ikke Volume 1 opp til knærne en gang, og da er ikke skuffelsen til å unngå – selv om mye av materialet har potensiale.

Hadde de bare tatt seg bryet ved å gå mer i dybden på råmaterialet. Hvis arrangementene og bearbeidelsen av låtene hadde fått mer oppmerksomhet, kunne innholdet på Volume 2: Release blitt noe som nærmer seg forgjengerens sjarme og råhet.Afro Celt Sound System er garantert fremdeles en opplevelse i konsertversjon, mens på plate har de dessverre mistet litt av grepet.

Volume 2: Release har sine stunder, men sett under ett blir dette beklagelig nok aldri mer enn en middels musikalsk opplevelse. Det «tenner» meg ikke nevneverdig! Det er som om noen har satt på bremsene og sagt at «nå må vi kjøre forsiktig så vi ikke kjører utfor veien!». Det motsatte hadde kledd denne musikkgruppen bedre…!