Pickled Eggs & Sherbet – Vellykket dugnadsprosjekt!
The All Seeing I er derimot et eksempel på et vellykket dugnadsprosjekt der navn som Jarvis Cocker fra Pulp, Phillip Oakley fra The Human League, Bono og Babybird har slått sine eminente og musikalske hoder sammen og endt opp med Pickled Eggs & Sherbet. Tidligere tiders smørsanger Tony Christies crooner-innsats på Walk Like A Panther har du sikkert allerede fått med deg. En låt med høyt partyanslag og bølger i håret.
Christie, som er trukket frem av glemselens mørke skyggetilværelse av gjengen i The All Seeing I, er også med på låta Stars On Sunday. Var det noen som trodde at easy-listening var ute? Det er hovedsakelig Cocker som har stått for låtskrivingen, selv om alle bidrar med sine egne låter. Cocker stjeler likevel ikke showet. Han har egentlig en ganske anonym rolle i denne hybriden av house, breakbeats, retropop og straight rock. Spennvidden er like stor som en Hurtigruterur fra Kirkenes til Bergen. Sjekk ut småpsykedeliske Mary (skrevet av Bono) for så å la deg henrykke av I Walk og massiv drum’n’bass før du kuler den helt ned med nostalgiske Stars On Sunday.
Pickled Eggs & Sherbet er ikke noe ordinært album. Den røde tråden mangler helt og holdent. Men det er blitt en kreativ lekegrind der noen av Englands mest talentfulle musikere har utfoldet seg i tydeligvis fritt spillerom. Det bærer også platen preg av. Alt ville kanskje ikke fått plass på de respektive artistenes egne utgivelser, men selv om noen låter svikter veies dette opp av oppfinnsomhet og tilsynelatende spillekåte musikere. Kort sagt: Du hører at gjengen har hatt det kult når de gjorde platen. Slikt pleier det gjerne å bli musikk av.
