Headmusic – Herlig hodemusikk
Brett Anderson og hans medmusikanter har gjort jobben sin denne gangen også, så her er det ingenting å frykte. Likefult blir HeadMusic på mange måter et typisk Suede-album. Det låter med andre ord stort sett som forventet – delvis fordi det på troverdig vis fortsetter hvor forgjengeren Coming Up (1996) slapp. Det kan likevel virke naturlig å stille spørsmålet ‘hva nytt formidles her?’.
Suede luller avgårde i spor etter spor som vi har hørt dem så mange ganger før. Kvaliteten på låtene er, som vanlig fra den kanten, utsøkte. Komposisjonene er levendegjort i fyldige og varierte arrangementer, kledd rundt Andersons særegne, stemme (forøvrig en detalj som til tider kan oppleves som noe frustrerende, selv for dem som har fulgt bandet en stund, selv om man bør ha blitt vant til hulkingen).
Til tross for følelsen av at HeadMusic ikke formidler for mye nytenkning fra gutta, reddes totalopplevelsen av at Suede atter en gang leverer et album som er proppfylt av gode komposisjoner. Brett Anderson beviser sin styrke som låtskriver, for så og si alle spor står atter en gang svært så stødig på sine egne ben. Utover dette, er låtene igjen tro mot glamrocken (kanskje med unntak av de roligste sporene, som også er av klasse – bare ikke fult så «glam»). Da kan vi tilgi at det tys til enkelte lettvinte arrangementsnarveier, som i Down og i She’s In Fashion.
Mangel på de store endringer, både i form og i farge, kan tilsynelatende virke negativt, men ikke misforstå! HeadMusic er nemlig bunnsolid, og en plateutgivelse som i større eller mindre grad fri for kjedelige momenter. Derfor står Suede også som ett av de sikreste og mest stabile kort som britene har levert på 90-tallet!