Lovesongs – Lokal melankoli – mulig klassiker

Når jeg skal formidle hva jeg mener om bandets tredje utgivelse som altså er å finne i butikkhyllene knappe halvåret etter albumet Why I Feel She Is Not To Be Trusted (1998) som igjen fulgte EP’en Holly Golightly (1996). Det nye albumet har fått tittelen Lovesongs, og ble i sin helhet innspilt i løpet av 19 timer, sannsynligvis (som coverteksten sier!!) i St. Nicholas Arena (eller Duper Studio som det opplyses om i presseskrivet), New York den 8. november i fjor!

Når vi forlater detaljene rundt innspilningen, sitter vi igjen med et album som gjengir en stemning medlemmene i bandet må ha følt tydelig akkurat der og da. Lovesongs er en lavmælt produksjon som får meg til å tenke på Cowboy Junkies debutskive, The Trinity Session som ble innspilt live i en kirke i Toronto en novemberdag i 1987.

Det er en plate som har betydd mye for meg, og følelsen jeg fikk når jeg hørte den, gjenskapes til en viss grad her. Bergensbandet Sister Sonny og kanadiske Cowboy Junkies har i bunn og grunn ikke så mye felles utover dette, men de har begge klart å røre ved noe som befinner seg dypt en plass inne i meg. Det handler med andre ord om følelser og stemninger.

En ting som er helt sikkert er at Sister Sonny ikke har laget Lovesongs for å selge mange plater. Her skal også selskapet Rec 90 ha litt av æren for at de likevel satser på smalere saker enn det som naturlig havner på spillelistene til radiostasjonene, og deretter på salgslistene. Lovesongs blir i så måte et slags konseptalbum, og er det noe vi trenger i dagens kommersialiserte musikkbransje, så er det nettopp denne type ting. Det bør legges til at dette albumet viser en annen side av bandet enn den vi kjenner fra tidligere utgivelser.

Utover hva som er sagt, er det vanskelig å direkte beskrive hva som gjør dette albumet så bra. Det må nesten oppleves, og følger du mitt råd om å gå til anskaffelse av Lovesongs tviler jeg på at du vil angre – ihvertfall ikke hvis du noen ganger har behov for å pirre sansene med annet enn intetsigende dance-slagere og annet møl fra hitlistene. Sister Sonny har laget en plate man blir glad i!

Dette er kanskje først og fremst musikk som nytes i ensomhet, for her finnes utvilsomt en viss porsjon melankoli; lekkert, nakent og usedvanlig følelsesladet. Lovesongs vil garantert få mye spilletid på min personlige A-liste fremover, og jeg våger å legge til at det hele minner om en fremtidig klassiker!