Post Orgasmic Chill – Herlig, herlig, men farlig farlig!
Post Orgasmic Chill har blitt et godt album, sannsynligvis bandets beste så langt. Mens andre band som startet sin karriere med å gi ut forholdsvis aggressive plater roer seg ned etter to-tre utgivelser, ser Skunk Anansie derimot ut til å stadig å bli sintere.
Etter gjennombruddet med balladen Hedoism (Just Because You Feel Good) fra det forrige albumet, Stoosh, har Skunk Anansie bygget opp en stor fanskare, og attpåtil blitt en gjenganger i Nattønsket på NRK P1. Det positive ved å få en slager, var at mange fanget interesse for de andre sidene av bandet, mens andre nærmest fikk sjokk etter å ha puttet Stoosh i spilleren etter å ha fått åpningssporet Yes It’s Fucking Political tredd nedover huet. Slik er det også denne gangen.
Skunk Anansie kan utmerket godt få en ny gjenganger i Nattønsket, men brorparten av låtene på Post Orgasmic Chill er betydelig mer kraftfulle i formen enn dem som når dit. Skin kan kunsten å både skrike hemningsløst og å synge vakkert. Hun har med andre ord kontroll over stemmebruken sin. I flere spor kombineres dette, mens i enkelte låter må en av delene vike til fordel for den andre.
Post Orgasmic Chill består ellers av mange sterke komposisjoner, som singelsporet Charlie Big Potato, «kruttønnen» On My Hotel TV, Lately, balladene Secretly, Good Things Don’t Always Come To You og You’ll Follow Me Down samt «kombilåten» Cheap Honesty.
I deler av prosessen ved å lage Post Orgasmic Chills, var bandet (etter eget utsagn) isolert fra omverden i Sør-Afrika, og all oppmerksomhet ble konsentrert rundt arbeidet med platen. Det merkes også, fordi låtene virker ferdigutviklede. Tidligere har ikke alltid det vært saken på Skunk Anansies utgivelser. Skunk Anansies tredje album er trendy, forførerisk sexy, og heftig vakkert.
