California – En sigøyner møter Beach Boys
Det eneste som kan sies å holde seg noenlunde stabilt gjennom denne musikalske reisen over flere kontinenter er vokalisten Mike Pattons karakteristiske stemme. Man kan nesten høre at den allsidige Faith No More-vokalisten koser seg der han får utfolde seg i de forskjellige stilartene.
De tre første låtene går forholdsvis rolig for seg, før det plutselig utvikler seg til en blanding av goth- og strandmusikk ispedd mannskor, tam-tam og drønnende kirkeklokker. Ganske vilt, men ikke galskap som resten av platen. Galskapen begynner nemlig på det neste sporet. Dette høres ut som en hardrockversjon av legendariske Beach Boys! Så kommer den neste overraskelsen. Her stemmes det i med hysterisk sigøynermusikk. En utrolig låt med en svært energisk Patton bak mikrofonen. Dette forblir platens store høydepunkt etter mitt skjønn.
California er en vill og fartsfylt plate som uten tvil vil falle i smak for Zappa-fans og andre tilhengere av eksperimentell musikk. Den fortjener sin plass i hylla. Likevel; de to foregående albumene blir stående som bedre.