Wonga – Tidsriktig og lovende!
To tidligere medlemmer i Happy Campers (de som lekte at de var et slags norsk Simple Minds i London midt på 90-tallet for dem som husker det) returnerer med et helt annet konsept i form av Moola. Førstesporet Flyboy Swing har allerede snurret på P3s playliste i noen uker, og den lekne groovy housefunken som vi introduseres for her holder definitivt et akseptabelt nivå også gjennom platas tre andre spor. Bandet har valgt en sjanger hvor det er mange om beinet, og det er vanskelig å skille seg ut for å få et skikkelig fotfeste. Moola virker likevel å ha full kontroll over hva de holder på med bør være levedyktige nok til å kunne skape litt blest rundt navnet sitt hvis de jobber videre med ideene som kommer til overflaten her. Det er med andre ord snakk om enda et knippe unge musikere som eksperimenterer med jazz og funk. Etter mitt skjønn får de det også til, noe responsen både gjennom P3 og på våre egne lister også tilsier.
Foruten den lekne Flyboy Swing, er fiffige funk/groove-arrangementer som betegner resten av EP-en best. Magic Noni Detox og Summer Haze er to spor som rett og slett står som utmerkede eksempler på hvordan moderne jazzgroove skal låte. Her viser Moola vei når den nye standarden innenfor denne voksende sjangeren skal settes. Det er også lett å la seg rive med i de suggererende rytmene som preger Funk Weekender Heaven, en låt hvis tittel avslører hva som tilbys kresne ører med sans for rytmisk musikk.
Samlet viser disse fire sporene at gutta i Moola har den riktige teften, for her gjenstår heldigvis ikke et fnugg av verken Simple Minds eller U2 i det Happy Campers-musikerne har utviklet seg til. Referansene kan snarere trekkes til fordums helter som Miles Davis eller gjerne til lydspor fra spaghettiwestern-filmer fra tidlig 70-tall om du vil. Wonga EP er en tidsriktig debut (såvidt jeg vet) fra et lovende nytt band.
