Spinnvill – Folkelig rock fra Hedmark

Man legger en demo i postkassa til Sunde og håper på det beste…! Det er faktisk deler av sannheten og Sunde likte faktisk det han hørte, bortsett fra at det var på engelsk. Han ringte dermed bandet for å få dem til å skifte navn og begynne å synge på sin egen dialekt. Deretter ble han produsent for bandets første album og omtrent sånn er bakgrunnshistorien til Spinnvill.

Spinnvill er på alle måter en særdeles folkelig plate, selv om dette uttrykket er noe forslitt. Musikken er bakstrebersk og virkelig hedmarksk (undertegnede har bodd i Odalen i to år og vet hva han snakker om), men det finnes ingen lov mot å være bakstrebersk og fra Hedmark. At alle bandet har spilt i forskjellige band (sannsynligvis også dansband) rundt omkring i området i alle år kan høres, for gutta kan å spelle og Roy Rindals stemme er kraftfull og til tider også klangfull. Med låter som Lua Under Armen, Måndan, Balladen Om Katthølsdammen, Gammaldansens Helvete, Sundes Sigurd Jorsalfar og Eldar Vågans Ølet Inni Låven og Klyppe Sau handler dette om fest på lokalet og ikke så mye mer. Både Vågan- og Sunde-sangene gjør originalene bedre, men det er artig nok å høre dem fra noen andre. Det er selvfølgelig lett å trekke sammenligninger med D.D.E., men trønderne er et mye mer moderne band enn Spinnvill. Spinnvill drar både heavy metal-soloer og riff og lever på grensa av å være ultraharry – og tipper av og til over.

Men i sin egen sjanger er Spinnvill (festband) et perfekt valg. Styrken til bandet er gode melodier, sjarmerende tekster og en ta-av-faktor på de mest rocka låtene. I tillegg også en nydelig liten ballade i Du Og Je som Rindal formidler meget bra. Svakheten er harryfaktoren og et noe ujevnt låtmateriale.

Spinnvill er likevel et artig møte med den hedmarkse festkultur og er til sitt bruk et meget godt valg &endash; jeg er sikker på at de nå også blir kjente på andre siden av Mjøsa. For andre som ikke er så mye på bygdafest kan dette bli i teiteste laget, men det er deres problem.