Ancient Pleasures – Frisk og «dejlig» pop
Marie Franks nesten barnslige stemme har en forfriskende kvalitet ved seg som sjarmerer og har dette «noe» som gjør at du blir nysgjerrig og betatt på en gang. Den smyger seg inn under huden på deg og setter seg fast. Låtene er deilige og umiddelbare, de trenger ikke jobbes med for at man skal forstå kvaliteten ved dem. For selv om de er umiddelbare, er de så langt fra overfladiske.
Ta for eksempel Symptom Of My Time som sitter etter første strofe og som blir der, uten at det irriterer. Save A Little Love, Separated Soul og She Likes Pine har akkurat de samme kvalitetene. Sånn er det med nesten alle sporene på Ancient Pleasures. Hver og én har muligheten til å bli en hit. Tekstene er intelligente betraktninger om livet, uten at de blir for nærgående, og produksjonen er, som Franks stemme, frisk, potent og amerikansk i beste betydning.
Dette albumet er en hyllest til den gode poplåta, den som på magisk vis blir i hodet ditt fordi den har noe positivt å formidle og ikke fordi den hjernevaskes fast. Den er tidløs, men også et produkt av tiden og en samling popsanger som, hvis det finnes rettferdighet, vil være med på å prege vårens soundtrack. Med fare for å sitere presseskrivet; dette er kanskje et av de beste debutalbumene som noensinne har kommet fra det flate land i sør. Det er ikke mer å si.
