Community Music – Det er en revolusjon på gang

Community Music åpner med førstesingelen Real Great Britain, et spor som ikke overraskende avslører at Asian Dub Foundation har et svært så turbulent forhold til Tony Blairs politikk i hjemlandet:
Blairful of Thathcher / Stuck on the 45 / The suits have changed / But the old ties survive / New Britannia cool / Who are you trying to fool? / Behind your fashion-tashion I see nothing at all.

Med sin flerkulturelle bakgrunn har ADF blitt et av foregangsnavnene innen det man kan kalle politisk korrekte artister fra Storbritannia. Community Music står dermed godt til sin tittel, som igjen har sin basis i en innvandrerpolitisk stiftelse i Øst-London.

Med gruppens etniske blanding av alskens stilarter makter ADF å skape ekte engasjement. Det er faktisk sjelden kost i våre dager, selv om mange kunstnere forsåvidt prøver å få ungdom til å engasjere seg i politiske spørsmål. Når ADF på samme tid klarer å servere musikk som i seg selv er sterk nok til å stå på egne ben (les uavhengig av de politiske tekstene) sier det seg nesten selv at vi har med et knallsterkt album å gjøre.

ADF motbeviser alle påstander om at det ikke lengre er mulig å tenke nytt innen moderne popmusikk. Drum’n’bass, trip hop, dub eller reggae passer alle like godt til ADF, men bandet makter samtidig å strekke musikken sin langt utover disse begrepenes begrensninger. På Community Music klarer gjengen nærmest å overføre energien de utstråler fra scenekanten til platerillene, og det til tross for at liveutgaven av bandet umulig kan gjenskapes på den sølvfargede plastplaten.

ADF viser ellers seg som like habile musikere som komponister. Her finnes Sex Pistolsk råhet og komposisjoner som er av like sterkt kaliber som nivået The Clash presterte i sine beste perioder. I kulissene lurer ellers en frisk miks av afrikanske-, indiske- og jamaicanske rytmearrangementer som samlet gir musikken et svært fargerikt lydbilde.

Likevel er det i tekstene ADFs budskap først og fremst ligger. Det handler om en gjeng musikere som har usedvanlig mange meninger om allverdens urettferdigheter, og de fokuserer naturlig nok mest på innvandrernes vilkår i et flerkulturelt samfunn som i for eksempel en storby som London.

I motsetning til når artister som for eksempel Michael Jackson, Sting eller Bono velger å sette verdensproblemene på dagsorden – paradoksalt nok ofte i forbindelse med når de selv skal gi ut ny plate(!), er det ingen hemmelighet at ADF har et dypere og mer ekte engasjement i temaene de setter søkelyset på i tekstene sine. Dette blir med andre ord aldri gjort for å fremme egen platekarriere, og ADF unngår dermed det patetiske stemplet som lett preger andre såkalte politisk engasjerte artister.

Når alt kommer til alt handler Community Music likevel om den totale musikalske opplevelsen lytteren er ment å forholde seg til. Og det levnes liten tvil om at Asian Dub Foundation holder mål så det holder. Community Music er et fordømt bra album, verken mer eller mindre. ADF besøker forøvrig både Oslo og Bergen i løpet av april, så er du ennå ikke overbevist så sørg for å få med deg en av disse konsertene. Her er det nemlig møteplikt…