Boel & Hall – Kjedelig…

Målet med denne platen har visstnok vært å få et enklere uttrykk i musikken. Begge artister har stor musikalsk erfaring bak seg, og i følge Martin Hall har det tidligere vært en tendens til at alle melodiene har blitt til intellektuelle avhandlinger. Spontanitet har preget platens utvikling, og utvelgelsen av hvilke nummer som skulle være med var ifølge Hanne Boel «instinktiv logikk».

Albumet åpner med singelen Chance Of A Lifetime. Artistene selv mener at denne låten er et godt eksempel på den spontanitet og spilleglede som de ønsker å få frem. Energisk er den i alle fall, og den til tider «Bee Gees-aktige» falsetten, peker helt klart mot spontanitet. Danseglade mennesker som gjerne finner veien til hotellpuber med liveband, vil nok nyte denne i fulle drag. Energien fortsetter også i neste låt; Why Dont You Come Around? Hall forteller at de ved innspillingen av denne sangen hadde jobbet så mye at de var blitt litt lei, og dette forklarer muligens hvorfor originaliteten glimrer ved sitt fravær…

Energien er borte når vi kommer til Lets Go Out Tonight. Med en slesk saksofonintro, roes tempoet ned til et minimum… og man sitter med følelsen at den aldri vil ta slutt. Det er alt i alt mange rolige spor på denne platen, noe som kan føre til tap av tålmodighet. Det er ingen tvil om at vi her har med dyktige musikere å gjøre, men dyktighet kan lett havne i kjedsomhetens skygge…

Noe som kan trekkes frem som et lyspunkt, er den siste låten The Last Song In The World. Denne dedikeres til en nær venn av Martin Hall som er diagnosert hiv-positiv. Man hører at det er sterke følelser bak musikken, ogden står frem som det mest gripende sporet på platen..