The Days In Between – Kvalitet fra Canada

Five Days In July inneholder en rekke perler av det såre og triste slaget, spilt inn hovedsakelig med akustiske instrumenter og med pene vokalharmonier. Årets bidrag er en smule mer elektrisk enn 1994- bidraget.

Tolv låter har Blue Rodeo fått plass til på The Days In Between, og for å konkludere med en gang; denne platen er god! For å gi en liten pekepinn på hvordan Blue Rodeo høres ut, kan jeg refere til artister som The Jayhawks på sangene Andrea og Somebody Waits, Son Volt i rockeren Begging You To Let Me In og våre egne Midnight Choir på den vakre Bitter Fruit.

Mange betegner bandet som et countryrockband, men det er bare på den streite countrylåten The Seeker at denne sammenligningen føles riktig. Blue Rodeo er et popband som med vokalistene, gitaristene og låtsmedene Jim Cuddy og Greg Keelor, lager usedvanlig flotte sanger. Ved hjelp av resten av musikerne som Kim Deschamps på verdens tristeste instrument, pedalsteelen, er dette med på å farge den laidbacke musikken på en mer enn god nok måte. Låtutvalget er sterkt og med popperlen Always Getting Better, som burde være et klart singelvalg, er det også store sjanser for at Blue Rodeo får en radiohit i sommer.

Det er mange godbiter på The Days In Between. Foruten de allerede nevnte låtene er det verdt å trekke fram åpningslåten Cinema Song og Sad Nights, som med tekstlinjen: – I walked you to the corner, we stood beside the bus and the tears rolled down our faces as the driver stared at us, typical summer that time of year, when you go back to Toronto and i stay here (…), beskriver en sommerforelskelse som med utgangen av årstiden smuldrer opp og som beskriver det like bra som Don Henley gjør det på sin klassiker The Boys Of Summer.

The Days In Between er kvalitetsmessig på høyde med Five Days In July, og her beviser de at de er i stand til å videreføre arven etter kanadiske artister som The Band og Neil Young.