Dream All Day – The Best Of The Posies – Ufullstendig oppsummering
Da undertegnede overvar en Posies-konsert i Oslo for noen år siden, var gruppen på avskjedsturne i Europa. Bandet solgte aldri noe særlig verken i Europa eller USA, selv om Seattlegruppen etter hvert fikk en relativt stor fanbase. Posies har hentet sin musikalske inspirasjon fra Big Star, Hollies og Beatles. Sammen med Matthew Sweet var låtskriverne Ken Stringfellow og Ken Auer i Posies med på å dra amerikansk rock ut av de trøstesløse 80-årene, og banet vei for blant andre Counting Crows, Grant Lee Buffalo og Weezer.
Posies’ karriere startet med den vinglete dog tidvis briljante Failure i 1988, som sørget for at de ble oppdaget av plateselskapet Geffen. Deretter fulgte Dear 23 og Frosting On The Beater, hvor sistnevnte regnes som bandets beste album. I 1996 ga Posies ut Amazing Disgrace, før Geffen dumpet bandet på grunn av vedvarende dårlig salg.
Tilbake på sin gamle label spilte gruppen inn sitt mest dystre og innadvendte album, og døpte det ironisk nok til Success. Deretter ble bandet oppløst. Denne samle-CD’en består kun av sanger som er gitt ut på Geffen, og mangler dermed helt vesentlige innslag fra gruppens første og siste album. Ved å utelate disse får vi ikke et fullstendig bilde av Posies’ utvikling, bare bruddstykker. Men hvilke bruddstykker…