Sun – Deilig!

De som kjøpte forgjengeren vil registrere at det nedtonete akustiske lydbildet har måtte vike noe til fordel for en mer variert produksjon. Yngve L. Sætre har i samarbeid med bandet gjort en særs smakfull og diskret jobb. Utvidelsen av lydbildet, som inkluderer bruken av perkusjon og synth, er kun med på fremheve jentenes allerede godt innøvde og karakteriske vokalharmonier.

Christine Sandtorv, Inger Lise Størksen og Jannicke Larsen som sammen utgjør Ephemera, har alle skrevet låter til dette albumet, men det er Sandtorv som krediteres på hovedvekten av låtutvalget. På låter som Morning Sun og Petre-favoritten Saddest Day legger hun for dagen et overbevisende talent for den enkle, men samtidig genuint gode melodien. På Mrs T låter det faktisk nesten Suzanne Vega av bergensjentene, selv om de assosiasjonene ikke er de mest fremtredende på resten av platen.

Platens og gruppens fremste kjennetegn er kanskje først og fremst kombinasjonen av et nesten naivt-melankolsk musikalsk uttrykk, ikledd jentenes luftige harmonier kombinert med betraktende, til dels personlige tekster. «I am the stone in your shoe/no one can step on me like you» er tekstlinjer som vitner om artister med selvsikkerhet og artistisk modenhet.

Til tider skulle man muligens ønske at formelen fra to glimrende poplåter som Saddest Day og Close ble fulgt opp i større grad. Med andre ord: Større vekt på de endringene i lydbildet som er foretatt siden forrige utgivelse. Likevel er det samtidig de roligste og mest innadvendte låtene som setter seg på Sun. Again, som ved første bekjentskap kan drukne litt etter at åpningslåten Happy, Grateful, Aware nesten overmanner deg med sin ustyrlige vårkåthet og lykke (neste singel?), smyger seg etter hvert inn under immunforsvaret som kusma dagen før eksamen. Sensuell og deilig.

Det er ikke å komme bort ifra, jeg liker denne platen. Bedre og bedre. Det er enkelt og greit organisk talent og sjarm pakket inn i hardplast.