Latest Thing – Uinteressant amerikansk rock

Tidligere har de skrevet låter mens de har vært på landeveien. Denne gangen derimot, har gutta tatt seg ett år fri, kun for å konsentrere seg om det som nå har blitt bandets siste utgivelse. Etter flere gjennomhøringer sitter jeg igjen med et inntrykk av at The Nixons enten er veldig oppskrytt, eller så har de bare laget et dårlig album. For Latest Thing er slett ikke noe å skrive hjem om. Vokalist Zac Maloy har en ganske bra stemme, omtrent som en blanding av Ed Kowalczyk (Live) og Eddie Vedder, men hva hjelper det når de 13 låtene på Latest Thing har en total mangel på styrke, nerve og melodi.

Jeg har som nevnt hørt igjennom denne en god del ganger nå, i håp om at den skulle vokse etter hvert, men den forblir like kjedelig hver eneste gang. Bandet har en stil som kan karakteriseres som en lett utgave av Live, ispedd et snev av Soul Asylum. Det kan jo kanskje høres lovende ut, men jeg finner rett og slett ingen spesielt gode grunner til å kjøpe dette albumet.

Skal jeg trekke fram et par låter som gjør at albumet ikke får total bunnkarakter, så blir det i første rekke mid-tempo låta Don`t Cry, som peker seg ut som albumets beste låt. Her har vi en ganske fin melodi som fungerer rimelig bra, og som sikkert kunne blitt en gjenganger på MTV, uten at det er noe kvalitetsstempel i seg selv. Ellers er låta Nobody 101 helt OK, uten at det hjelper stort på inntrykket jeg sitter igjen med av albumet.

The Nixons er et typisk amerikansk collegeband, som det finnes veldig mange av. Mange av disse bandene er bra, men det er bare å innse at bandet ikke tilhører denne kategorien. Om du liker rock, så finnes det utallige band som gjør dette bedre enn The Nixons. Det mest dekkende ordet for å beskrive dette albumet: kjedelig…