Songs From An American Movie, Vol. One: Learning How To Smile – Smilekurs for manisk depressive
Dette skulle ikke engang være en Everclear-plate. I 1997 ga Everclear ut albumet So Much For The Afterglow, som solgte mye mindre enn hva forløperen Sparkle And Fade gjorde. Bandmedlemmene tålte ikke trynet på hverandre; bassist Craig Montoya flyttet til Atlanta og trommeslager Greg Eklund dro til Los Angeles, mens Alexakis begynte å spille inn låter til et soloalbum.
Et år etter So Much For The Afterglow ble andresingelen sluppet. Father Of Mine fikk mye radiospilling og sørget for at …Afterglow solgte til over to millioner i USA. Dermed bestemte gruppen seg for å gi ut to nye album. Learing How To Smile er det første, basert på demoene som Alexakis spilte inn i 1998.
Sounden er stort sett roligere enn på tidligere album. «The sound of my little girl laughing makes me happy just to be alive» synger Alexakis med sart stemme på introen, akkompagnert av en mandolin og en banjo. Samtidig innrømmer han at han «Sit alone in the backyard, wishing I could be inside». Lykke med bismak, altså.
På Here We Go Again er ting mer tilbake til det normale musikalsk sett. Tunge gitarer og samplinger fra Public Enemy med barsk, Anthony Kiedis/Eddie Vedder-aktig vokal fra Art Alexakis. «I don’t want to think about the bad times. Anyone can have a bad year,» fastslår han, på en låt som er så catchy og umiddelbar at ihuga alterna-kids får trøbbel med å svelge den. Faktisk tror jeg at de som liker Peter Gabriels Steam vil ha større glede av den enn Everclears egne fans.
Fansen vil i alle fall lure på hvorfor gruppen gjør en cover på Van Morrisons Brown Eyed Girl. Everclears versjon er faktisk ikke så ille som man kunne frykte, med store gitarer og up-beat lyd. Men å gjøre coverversjoner av gamle klassikere gir ikke cred! Overlat den slags til gatemusikantene på Karl Johan.
Everclear følger imidlertid god gammel alternativ-ånd ved å gjemme førstesingelen nesten bakerst på albumet. Den heter Wonderful, og handler om et havarert ekteskap sett gjennom øynene til et barn. «I just can’t understand how you can smile with all those tears in your eyes,» synger Alexakis i en ellers middelmådig smårockete låt.
Det går mye bedre på gruppens hyllest til de gode gamle dager på låten AM Radio. «We didn’t know about a world wide web. It was a whole different game being played back when I was a kid.» Sammen med Here We Go Again er dette platens sterkeste spor. «We like pop, we like soul, we like rock, but we never liked disco,» messes det. Jepp, stemmer det!
Alt i alt et godt gjennomført album fra Everclear og Art Alexakis; en mann med mye på hjertet. Vi venter spent på volum to.
