Since Then – Tysk innertier

Men heldigvis finnes det unntak. Ian Pooley er karen som for to år siden bidro sterkt til å snu den negative utviklingen når han åpenbarte sitt talent i form av albumet Meridian. Nå er oppfølgeren Since Then. klar. Og hvilken oppfølger det er! Her serveres lekker chill out-house og bossanova med en så ruvende overbevisning at man sitter tilbake med følelsen av at fyren er nødt til å ha søramerikansk blod i årene. Kombinasjonen av sommerlige brasilianske rytmer, lekre og lekne vokalprestasjoner fra de portugisiske jentene Rosanna og Zélia samt britiske Kirsty Hawkshaw (mest kjent for Opus 3 og It’s A Fine Day) gjør selskapet med Since Then. til en eksepsjonell lytteropplevelse som fungerer like godt på dansegulvet som hjemme i stuen. Med Pooleys ferdigheter og forståelse av hvordan housemusikk virker på folk, er det heller ikke særlig overraskende hvordan denne plata oppleves. Musikken som serveres er nemlig en oppløftende og positiv medisin mot regntunge høstdager og fungerer nærmest som et plaster på såret over den kjipe sommeren de fleste av oss ennå har friskt i minne.

Ian Pooley har i tiden siden forrige album gjort remikser for blant annet Daft Punk, The Cardigans, Yello og Dee-Lite for ikke å snakke om hans samarbeider med en annen tysker: DJ Tonka. Likevel er det på sine egne album har eser ut i full blomst. Since Then. inneholder alt hva en moderne houseskive skal ha, deriblant lidenskap, romantikk, rytmer og dype bassganger. Men ikke minst scorer plata på grunn av velformede komposisjoner – hvor samtlige er av samme høye klasse. På albumets innercover nevner Pooley noen av artistene han har hørt på mens han skapte denne plata, hvor navn som Astrud Gilberto, Marvin Gaye, Herbie Hancock, The Crusaders og José Feliciano er selvskrevne i forhold til resultatet. Litt mer overraskende er det å finne Kraftwerk, Nick Drake, Ryuichi Sakamoto og (tro det eller ei) A-Ha på listen. Likevel skjønner man hvordan Ian Pooley har latt seg inspirere fra mange forskjellige musikalske retninger, og igjen er det lett å forstå hvorfor Pooleys musikk er nødt å bli bra. Når man samtidig tar i betraktning hans uoffisielle medlemsskap i «super-producer»-klubben The Mongoloids (sammen med Arman Van Helden, Basement Jaxx, Roger Sanchez, m.fl.) skulle det også bare mangle at Pooley ikke skulle klare å levere et oppegående og overbevisende album som Since Then..

Jeg kunne ellers ha ramset opp et knippe med høydepunkter fra plata, men det er i og for seg helt unødvendig da hele albumet er av utsøkt kaliber, og bør finne veien til ethvert hjem med stereoanlegg! Ian Pooley har ikke mer å bevise, ihvertfall ikke i denne omgang, så nå er resten opp til deg…