Materialtretthet – Den første klassikeren

Etter punkens glansperiode på slutten av syttitallet dukket det opp en ny bølge band, logisk nok kalte man dette for new wave. New wave var en naturlig fortsettelse av punken, ettersom selv punkere ble flinkere å spille etterhvert, lærte seg flere enn tre grep og oppdaget andre instrumenter enn den hellige treenighet gitar, bass og trommer.

Av mange klassiske new wave-album, er altså debutplata til The Aller Værste! blant dem som rager høyest. Coveret med stupedama er klassisk, men også innholdet er oppsiktsvekkende, selv tjue år etter. The Aller Værste! hadde hentet energien fra punk, rytmene fra ska og meloditeften fra pop. Resultatet ble en uimotståelig blanding der Farfisa-orgelet var minst like viktig som gitaren.

Noe slikt som dette hadde det norske folk aldri hørt før. Derfor var det helt selvsagt at Spellemannsprisen opprettet en egen pris for «Ny rock» for denne plata. Året etter var den nye kategorien borte, slik at Materialtretthet er det eneste albumet noensinne som har fått denne prisen.

Musikk av dette kaliberet blir aldri uaktuell. Selv om de fleste av dagens unge musikkinteresserte ikke har hørt denne plata, har mange hørt Harald Eia synge Må Ha Deg i filmen Detektor. Enda flere har hørt introen til Du Sklei Meg Så Nær Innpå Livet som kjenningsmelodi til Bård Tufte Johansens fiskeprogrammer på NRK.

The Aller Værste! hadde tre profilerte låtskrivere, blant dem Sverre Knudsen som i ettertid har hatt bra suksess som forfatter. Tekstene er da også gjennomgående sterke. Mange er samfunnsrefsende, men de omhandler også personlige kvaler. Hva med denne linja fra Må Ha Deg: «Våkner om natten med drømmer jeg ikke kan tro på / Det kan ikke gå så jeg lar det gå i pysjamasen nå / I drømmen var du naken med en pute under baken / men kroppen din var hvit og mine hender var det blod på». Dette er sterke saker, men det er også mye her å trekke på smilebåndet av.

Materialtretthet ble nyutgitt både på CD og vinyl i 1990 på Sonet, men har nå i flere år vært bortimot umulig å skaffe. Dette er heller ikke en plate som dukker ofte opp hos brukthandleren. Det er selvsagt uholdbart for en plate som burde ha en plass i kulturhistorien ved siden av Hamsun, Munch og Grieg. I 1999 kom det en samle-CD med bandet der mange av låtene fra Materialtretthet dukket opp, men forhåpentligvis vil snart hele dette historiske verket være tilgjengelig for nye generasjoner rockere. Materialtretthet i de tusen hjem!