Kovenant stjal showet

The Kovenant + Zeromancer, Hulen, Bergen, fredag 3. november 2000

Fullsatt til tross for stive priser
Stive billettpriser på 220 kroner så ikke ut til å ha skremt bort rockhungrige bergensere fra å ta turen til Hulen fredag kveld, for det var fullt hus også den tredje kvelden i Helvetesuken 2000. Til tross for laber markedsføring var det tydeligvis The Kovenant som var det mest attraktive bandet denne kvelden. Det er vel kanskje ikke så rart med tanke på at bandet har vunnet to Spellemannspriser på rad. Litt etter klokken 23 stilte ihvertfall Lex Icon & co. på scenen i all sin ufordragelighet. For det skal være sagt med en gang: Den fyren er vemmelig! Og det er jo selvsagt med vitende vilje at han kommer med blodharry uttalelser mellom låtene

Kovernant infridde
Uansett rocket det som bare pokker! Etter å ha sett bandet på Roskildefestivalen i sommer var jeg en smule skeptisk framfor denne konserten. Men Kovenant feide all tvil til side. Dette er rett og slett et genialt liveband! Den forhåndsprogrammerte synthen og kvinnelige vokalen fungerte også bra. Med unntak av at Lex Icons stemme falt ut et par ganger var lyden så å si feilfri. Det hjelper jo også å ha trommiser som Hellhammer (Mayhem) med på scenen, selv om The Kovenants musikk er en søndagstur å regne for den dyktige musikeren. Låtmaterialet besto av sanger fra albumet Animatronics, samt The Doors-låten Strange Days og Chariots Of Thunder fra Nexus Polaris. Litt skuffende at de ikke spilte noen nye låter kanskje, men etter en times tid var de fleste fornøyde.

Noe tammere fra Zeromancer
Så var det Zeromancer sin tur da! Det virket som om publikum var mettet at Kovenants forestilling for det ble etterhvert rimelig rolig foran scenen når bandet endelig dukket opp. Det er ingen tvil om at disse gutta er flinke musikere og har et særdeles tett samspill. Men det er ett eller annet som skurrer litt. Jeg føler på en måte at bandet har spilt seg inn i et hjørne. Etter platen Clone Your Lover, som for øvrig fikk middelmådig kritikk her til lands, har Zeromancer lagt seg på en linje der låtene rett og slett blir for like. Egenskapen til å fornye seg, som karakteriserte Seigmen, er borte. Bandet serverte et knippe nye låter i samme stil som på albumet. Det er selvsagt vanskelig å bedømme disse låtene etter kun én gjennomlytting, men jeg ble ikke så voldsomt imponert. Låten Eurotrash viste likevel lovende takter. Håper det blir mer av den slags.De gode låtene på Clone Your Lover gjør seg også bra live. Spesielt tittellåten, Opelwerk, Something For The Pain og Split Seconds er glimrende sanger som en konsertopplevelse minneverdig for enhver headbanger.

Klokken to var det hele over. The Kovenant stjal showet, mens Zeromancer surfet seg gjennom nok en konsert på Hulen. Omtrent som forventet i grunnen.