Mama’s Gun – Overgår seg selv (og de fleste andre)

Og Erykah Badu viser virkelig sine krefter på Mama’s Gun. Hun feier sine kolleger galant av banen, og får for eksempel en markant skikkelse som Lauryn Hill til å framstå som en yndig tyggegummi-syngedame ved siden av, og viser bestemt hvem som er sjefen på dagens soulscene. Badus musikk er på samme tid så fullspekket med elementer fra jazz og rhythm’n’blues at man av og til lurer på hvor nært slektskapet til Billie Holiday egentlig er.

Dype og funky bassganger bidrar ellers til at Mama’s Gun har blitt et kraftfullt og energisk album med mye «sjel» i! Erykah byr på mye av seg selv i låtene på denne plata, akkurat som hun gjorde på forgjengeren, og har plukket opp mye fra sine egne afroamerikanske musikalske røtter. Mama’s Gun består av fjorten låter som alle forsterker damas posisjon som den nye souldivaen. Erykah Badu serverer nemlig ekte soul, hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Produksjonen er svulstig, uten at enkle produksjonsmessige teknikker er benyttet for å modernisere hennes musikk. 70-tallsnostalgien er soleklar i alt fra coverdesign til musikken som finnes i platerillene, mens elementer fra hip hop og beslektede grener på samme tid bidrar til å modernisere uttrykket uten trekke det hele for langt. Erykah har heller ikke falt for fristelsen å trekke inn anmasende rappere, selv om det ikke nødvendigvis hadde skadet helhetsinntrykket. Låtutvalget er av klassisk r’n’b-merke, og vi må nesten skru tiden tilbake til Marvin Gayes glansdager for å finne tilsvarende produksjoner.

Fra åpningsstrofene på Penitentiary Philosophy via Didn’t Ya Know, My Life og …& On (andre «kapittel» av On & On fra Baduizm) varsler Badu om hvor ferden går på albumet. Videre geleider Badu lytteren gjennom den ene mer karakteristiske soulsporet enn den andre. Det er vanskelig å luke ut høydepunkter da plata er av svært jevn, men det er ihvertfall umulig å forbigå reggaeballaden In Love With You, som er en duett med Stephen Marley. Dette må da være en av de mest overbevisende kjærlighetssangene noensinne? Og alt er servert på et såre enkelt vis. De to turtelduene synger direkte til hverandre på en så konkret måte at man kan miste pusten av mindre. Man sitter igjen med følelsen av å være forelsket til langt over ørene. Sinnsykt deilig og vanvittig effektfullt! Singelen Bag Lady er også et spor som kanskje bør trekkes fram. Her sleper Erykah seg gjennom strofene med sin innbydende sang som nærmest flyter avgårde kun drevet av sin egen kraft.

Sett under ett har Erykah Badu levert et album som befester og styrker hennes posisjon som den nye Motown-dronningen. Mama’s Gun vinner også på sin tidløse produksjon og markerer seg allerede som en liten klassiker innen moderne soul og rhythm’n’blues. Slett ikke verst fra 28-åringen fra Dallas, som etter min mening overgår seg selv og den fine debuten med denne nye plata…