Numbers And Names – Fin, men noe stillestående debut

Toledo har blitt beskrevet som «Neil Young møter Beatles i Memphis»; og hvis du legger til litt nyere amerikansk «ørkenrock» som Grant Lee Buffalo og Thin White Rope, dog i en litt «snillere» utgave, så har du en viss peiling på hvordan dette høres ut. Om det høres like bra ut, skal jo ekstremt mye til, men alt i alt har Numbers And Names blitt et pent stykke arbeid som burde kunne fange oppmerksomheten til en god del lyttere.

Frontfigur Morten Hølmebakk Evelid er, i tillegg til å være den ubestridte lederskikkelsen i Toledo, forfatter og filmmaker som blant annet har utgitt romanen Den Store Varmen samt en rekke noveller. Han var også nominert til Amandaprisen for årets kortfilm med filmen Blå Java. I det hele tatt en mann som har mange baller i lufta, og som tydeligvis trakterer alle på en utmerket måte.

Albumets første låt, Gun At Your Head, er en leken låt i god gammel rockinnpakning, med skjøre orgeltagenter og veldig Neil Youngsk vokalfremføring. På neste låt Stranger, får vi en låt som øyeblikkelig minner meg om Grant Lee Buffalo, både i den dystre stemningen og ikke minst på vokalen til Evelid, som er nesten identisk med Grant Lee Philips’. En skikkelig deilig låt som umiddelbart gir sterke assosiasjoner til støvete landeveier i et endeløst ørkenlandskap. Vokalist Evelid har bodd mange år i USA, og det merkes tydelig at han har hentet mye inspirasjon fra den amerikanske singer/songwriter-tradisjonen. Til tross for at albumet holder en jevnt over høy kvalitet, tar det likevel aldri helt av. Albumet inneholder dermed for få høydepunkter, selv om kvaliteten jevnt over er god gjennom samtlige tolv spor.

Skal jeg trekke fram et enkeltspor til, blir det den helakustiske låta 62 Places, som sett med mine øyne kanskje er albumets beste låt. Numbers And Names er et godt album som fortjener en sjanse fra alle med sans for rootsinspirert pop/rock, men fortsatt mangler Toledo det lille ekstra før de store superlativene kan tas i bruk.