A NRK Documentary – Eksentrisk
Hvem som skjuler seg bak artistnavnet Don Juan Dracula har jeg ingen anelse om. Coveret er særdeles lite informativt, og jeg har ikke klart å finne annen relevant informasjon om plata enn at dette neppe har noe med statskanalen å gjøre.
Å beskrive musikken er heller ingen enkel oppgave. Her er det mye gitar, gjerne forvrengt, og noe som høres ut som en billig og svært så umoderne synthesizer med ditto rytmeboks. Don Juan Dracula selv synger gjerne i fistel og oftest med forvrenging. Ikke akkurat mainstream, med andre ord.
Mine kunnskaper om obskur synthpop er dessverre ikke gode nok til at jeg klarer å komme opp med noen fornuftige referanser til dette. Kanskje betyr det at den godeste Don Juan har klart noe så uvanlig som å begå en genuint original utgivelse? Det er tviler jeg vel egentlig på, men jeg har aldri hørt noe som ligner mye på dette. Innimellom minner platen om Radiohead, men det har nok mest med fraseringen og stemmebruken som kan minne om Thom Yorke. Jeg føler meg i alle fall trygg på at Don Juan Dracula har hørt OK Computer noen ganger. Kanskje dette er lo-fi-varianten av det overnevnte Oxford-bandet?
En del av låtene her er faktisk ganske så fengende, slik som tittellåta A NRK Documentary og Black Balloons. Disse ligger først på CD-en, og dessverre er det slik at kvaliteten synker noe mot slutten. Dessuten er dette såpass sært at i alle fall denne anmelder har problemer med å holde interessen oppe i bortimot førti minutter.
The Doors (sangen, ikke bandet) høres dessuten ut som Hurra Torpedo, og jeg tror kanskje ikke det var meningen…
