JJ72 – Irsk rocks fremtid?

Trioen består av to unge menn, Mark Greaney på vokal og gitar, Feargal Matthews på trommer og deres felles venninne Hilary Woods på bass. De har base i Dublin, Irland, og har masse på hjertet, både musikalsk og rent tekstmessig.

Stilmessig opererer JJ72 seg en plass mellom Placebo og Manic Street Preachers, men tar innersvingen på ihvertfall førstnevntes posisjon i plateåret 2000. På sitt debutalbum viser de unge musikerne seg som habile låtskrivere med ditto ferdigheter gjennom et knippe sensasjonelt gode låter på repertoaret. JJ72 inneholder i så måte den ene knallsterke potensielle hitsingelen etter den andre. October Swimmer, Undercover Angel, Oxygen, Long Way South og Snow er bare noen få eksempler på nettopp dét.

Albumet har ellers en tendens til å vokse for hver lytt, noe som i seg selv er et kvalitetsstempel. Trioen vinner også mye på å ha funnet et særpreg som gir dem originalitet og gjør dem lette å skille fra andre ferske band som opererer i rocksjangeren. De har for eksempel ikke falt for fristelsen å bli atter en Radiohead-kloning, og scorer stort på å ha oppdaget sine egne begrensninger uten å strekke seg for langt. Det kan imidlertid virke alt annet enn tilfeldig at både vokalistens måte å bruke stemmen på og enkelte av sporene sterke likhetstrekk med nevnte Placebo med Brian Molko i spissen er påfallende stor. Men pyttsann, hva gjør vel det så lenge det fungerer, og når de på samme tid synes å være i stand til å kunne videreutvikle en stilart som Placebo selv synes å ha rotet seg bort i.

JJ72 har levert et glimrende debutalbum som utover det å være proppfylt med angstnevrotiske situasjonsrapporter fra Dublin, også befester sin posisjon som et av de største håpene for irsk rocks framtid. U2s æra må vel snart være over, og hva er da en bedre erstatning enn tre unge musikere som viser styrke og integritet på et utmerket vis i sitt aller første forsøk? 12 points from the Norwegian jury goes to… Ireland!