Juha Mieto – Maskulin punk’n’roll

Bandet har til nå prestert seks utgivelser på vinyl og et salg på over 2000, noe som egentlig er ganske imponerende. Når man ser at disse igjen er gitt ut i steder som Madrid, Bilbao, Dallas og Ohio med deltagelse fra artister som Hellacopters, Sator, Jeff Dahl og Nomads, er det nok referanser til å ihvertfall bli litt interessert.

Nå er det ingenting ved Null$katte$nylterne som kan kalles nyskapende, bortsett fra at den type musikk de spiller vel aldri har blitt servert på kav Nord-Trøndersk. Som de selv sier det har de tidligere vært varme talsmenn for «høgt, støgt og stapphardt» og det er den samme regelen som gjelder på Juha Mieto EP, selv etter at bandet for første gang har lagt til noen blåsere her og der.

Juha Mieto? Det gjelder å være såpass gammel at man husker duellen mellom skikongene Thomas Wassberg og Juha Mieto i Lake Placid-OL i 1980, da den knallharde finnen tapte med «én fåkkings hundredel». Låta Juha Mieto er en hyllest til svunnen helt og Null$katte$nylterne gjør det på enklest mulig vis i refrenget: «Juha Mieto, du va skikkelig god!». Singalong-refrenger og beinharde gitarer som ukomplisert denges inn til det sitter er Null$katte$nylterne i et nøtteskall. Noen ville vel si at bandet ikke er verdens flinkeste til å spille, men det har absolutt ingenting med saken å gjøre! Her er det attitude i tjukke lag og det er det som gjelder. Når det er sagt, er de altså IKKE dårlige til å spille!

Ellers fungerer oppskriften stort sett svært bra. Ihvertfall så lenge man ikke krever at lyden til enhver tid må være perfekt. Bandets egne tre låter Juha Mieto, Slå og 5 4 3 2 1 holder et godt nivå og vinner på sin sangbare umiddelbarhet, mens deres hyllest til avdøde Turbonegro på coverlåta Sailorman er nesten like skranglete og homoflørtende som originalen, men taper her på en ganske tynn lyd. Det som er sikkert er at Null$katte$nylterne funker best når de synger på trøndersk. I likhet med Gus Panser tar de vare på mye av det saftige i den trønderske dialekten, men det er nesten så man kunne ønske at de var enda saftigere og i tråd med musikken.

EPen anbefales til de med Turboneger (evt Turbonegro)-abstinenser og trang til å rocke til feite gitarriff og høyt tempo. For Null$katte$nylterne og Juha Mieto er lik maskulinitet i både form og farge.