Greatest Hits – På berg- og dalbanetur med Lenny

Salgstallene forteller selvsagt en helt annen historie. Han er mer populær nå enn han noen gang har vært, og det kommer derfor ikke som en kjempeoverraskelse at det dukker opp en samleplate nettopp nå. Når det er sagt så må det også sies at han nå er på en av oppturene på berg-og dalbaneferden rent kvalitetsmessig. Hans siste studioalbum, 5, er nok hans beste siden andrealbumet Mama Said.

Lenny Kravitz kom som et skudd i 1989 med Let Love Rule, en debut som ganske raskt ble sammenlignet med debuten Prince gjorde et drøyt tiår tidligere. Ikke så mye for musikkens del, men det var vel heller det at man her hadde en pur ung afroamerikaner som fremsto som et multitalent (låtskriving, instrumenttraktering, produsering, etcetera)

Fra debuten har det dessverre bare blitt gjort plass til to låter, nemlig tittellåta Let Love Rule og Mr Cabdriver. Her savnes spesielt I Built This Garden For Us, men også Rosemary kunne ha forsvart en plass på en samling som dette. Men, dette har jo noe med at det er et Greatest Hits og ikke et Best Of-album. Synd.

Hans mest eksperimentelle og psykedeliske plate var nok andrealbumet, Mama Said. Her lekte han seg skikkelig i studio, men jammen ble det et bra album ut av det også. Fortsatt hans nest beste øyeblikk. Herfra får vi tre ganske så forskjellige låter, den poppige funksvisken It Ain’t Over Till It’s Over, soulballaden Stand By My Woman og rockeren Always On The Run. Ikke mye å klage på utvalget herfra, man kan jo ikke få alt på en samleplate heller.

«Nedturen» fortsatte med tredjealbumet, Are You Gonna Go My Way, til tross for en knallsterk tittellåt. Han gjorde stadig merkelige saker, og han skal jo forsåvidt ha ros for sin evne til ikke å stivne i en stil. På dette og det neste albumet må det ha vært temmelig greit å plukke låter, det ble nemlig færre og færre klare kandidater til en samleplate. Og da er hans svakeste album, Circus, også nevnt. Med unntak av Rock’n’Roll Is Dead var dette noe undertegnede håper blir stående som hans svakeste utgivelse.

Ettersom jeg har brukt betegnelsen berg- og dalbane så begynner sikkert noen observante lesere å lure på når oppturen begynte igjen, hittil har det jo bare vært ren utfor. Men oppturen kom den, med femteplata titulert 5, kom han nesten opp mot nivået fra de to første platene. Og det var da også fortjent nok denne plata han fikk sitt store gjennombrudd som hitleverandør og verdensstjerne med. Misforstå meg rett; Lenny var ikke ukjent fra før, og hits hadde han hatt, men ikke på denne måten. Nå har han også blitt «stueren» og man hører låtene alle steder, kafeer, kjøpesentre, i TV-reklamer, og så videre.

I ekte «greatest hits-ånd» er det selvsagt gjort plass til en ny låt også. Man må jo gi de som måtte ha alle platene fra før en grunn til å kjøpe samleren også. Again, som låta heter, er ikke alene verdt de 150-200 kronene man må ut med for en plate i dag, det er egentlig kanskje det nærmeste han har vært en Aerosmith-ballade. Da er det jo bare å håpe at dette er en avstikker, og ikke en vei han har tenkt å følge videre fremover!

Vi får vel takke Lenny for en mengde bra musikk det siste drøye tiåret, og håpe på mer godbiter fra gutten med gullspakene.