Body Electric – Utforsker nye territorier

Vel, like nytt er riktignok ikke alt, men det er såvidt meg bekjent første gang disse låtene slippes på CD. Låtmaterialet har tidligere presentert låtene i konsertformat. For spor nummer to, Silent, ble trioen forøvrig belønnet med ytterligere en musikkpris for i fjor, hvor de ble tildelt Edvardprisen for årets beste komposisjon.

Krøyt tar et naturlig steg videre med denne EP-en, hvor det særlig i platas tittelspor, I Sing The Body Electric (med tekst av Walt Whitman, 1819-92), er merkbart at gruppen utforsker nye musikalske territorier. Låten er råere og mer dynamisk i sin form enn hva som var tilfellet for materialet på Low-plata. Låten er kanskje ikke like umiddelbar som deres foregående singler, men framstår i stedet, som seg hør og bør i Krøyt-sammenheng, som et musikkstykke som krever noe tilbake fra lytteren. Videre kjører Kristin Asbjørnsen & co. gjennom den lekre Silent, med en så selvsikker fremtoning at det hadde vært merkelig om ikke denne ble belønnet med en eller annen musikkpris. Teksten til Silent er forresten hentet fra lyrikeren Christina Rossettis (1830-94) diktsamlinger, som også har forfattet tekstene på neste spor, den funky og heftige Not For Me samt på platas siste spor Dreamland, som er noe roligere, nærmest drømmeaktig, i formen. Det eneste sporet som ikke er nevnt, forøvrig det eneste hvor et av bandmedlemmene har forfattet (Øyvind Brandsegg) er Go, hvor Krøyt leker og eksperimenterer mer enn ellers. Noe som kan virke noe mer krevende for en uerfaren lytter, men som likevel har sin særegne sjarm for andre.

Til høsten slipper Krøyt sitt tredje album, noe alle og enhver med teft for interessant og nyskapende musikk bør notere seg. Det også mulig å oppleve bandet i liveformat (noe som anbefales på det sterkeste!), da de i disse dager drar på en større norgesturne. Krøyt har etter mye turnering bygget seg et stort navn i utlandet, hvor de særlig har slått an i Finland. På tide vi snart ser deres navn representert på norske hitlister også?