Free Me – Kursen er satt, kaptein!

De etablerte selskapene har til nød vært flaue i sin satsing på norske artister (og da glemmer vi for en gangs skyld bandet bransjen gjemmer seg bak: a-ha). Dette håper jeg kan endre seg med utgivelsen av debutskiva til norske Odd. Med en stilart ikke helt fjern fra den britiske nittitallsskolen (les: Blur, Boo Radleys) har de i hvert fall valgt rett sjanger å bryte gjennom i.

De tre sporene som er med på denne andre singelen fra Odd er av varierende kvalitet. Men, dette behøver ikke bety noe særlig; Ikke mange unge band klarer å gi ut perfekte singler i begynnelsen av karrieren (noe som for eksempel har vært tilfellet med svenske Kents første utgivelser). Tittelkuttet er en ganske frisk sak hvor Odd både skaper gode vibrasjoner og fengende vers. Det er ikke uovermåtelig originalt, men det virker som de både har talentet og evnen til å komme med overbevisende saker.

Den andre låta på singelen er skivas svakeste spor og overbeviser derfor heller ikke helt. Ei ålreit låt, men blir aldri mer enn en B-side.

Det siste sporet på denne singelen er faktisk tittellåten fra Odds debutsingel Heroine. Litt «smør på flesk» kanskje? Det lukter markedsføringstiltak lang vei av det trekket. Hvorfor kunne vi i hvert fall ikke fått låta i en annen tapning? Ei veldig fin låt, men vi har jo tross alt hørt den før.

Sluttkarakteren havner på fire; på tross av et relativt svakt spor samt det litt kjipe trekket å gi lytteren ei tidligere utgitt låt som ekstraspor. Dette på grunn av at jeg synes bandet har et ganske stort potensiale for fremtiden. Dessuten er det hyggelig å se at norske storselskaper satser på norske band med noe å melde. Nå gjenstår det bare å håpe at EMI ikke dropper Odd ved første stormkast og at bandet jobber videre og finpusser instrumentene. Det ser ut til at det kan bli en fin tur.