Things We Lost In The Fire – Hunting high with Low
Vår egne lokale helter Kings Of Convenience som er krediterte for å ha lansert begrepet «Quiet is the new loud», var likevel kanskje ikke først ute. Low, som nå er ute med sitt femte ordinære studioalbum, befester nemlig herved sin posisjon som et sterkt band med en særdeles klar profil og en klassisk uttrykksform hva lavmælt og stemningsfull popmusikk angår.
Ser man bort fra liveplata One More Reason To Forget og et remiksalbum (begge utgitt i ’98) var det kanskje først og fremst den alternative juleplata Christmas (’99) som gav Low et solid fotfeste hos massene, selv om gruppas ordinære utgivelser i forkant allerede hadde varslet et kommende gjennombrudd.
Med Things We Lost In The Fire har Alan Sparhawk (gitar/sang), Mimi Parker (perkusjon/sang) og Zak Sally (bass) levert enda et lavmælt og stemningsfullt album som er fullt på høyde med forgjengerne, og som kan føre til at de når ut til enda større masser enn tidligere. Den fantastiske Dinosaur Act (sluppet på EP tidligere i vinter) er selvsagt inkludert på plata, og har sannsynligvis fungert som en solid reklameplakat framfor albumutgivelsen.
Produsent Steve Albini (Nirvana, Pixies), som også bidro på gruppas forrige ordinære album, Secret Name (’99), har satt sitt preg på det neddempede, men likevel bortimot perfekte lydbildet som gir liv og farge til Lows forunderlige komposisjoner på denne nye plata.
Denne gang har Low tatt i bruk både blåsere og strykere i enkelte av sporene, men likevel beholdt det minimalistiske trekket som har gitt gruppens lydbilde identitet såvel som særpreg. Til tross for at oppskriften i utgangspunktet kan virke noe kjedelig, makter Low å tilføre låtene sine det lille ekstra som skal til for at lytteren får et nærmest personlig og sterkt forhold til låtmaterialet.
Det virker for eksempel storslagent når stemmene til Sparhawk og Parker utfyller hverandre i den skjønneste harmoni, slik som tilfellet er i nevnte Dinosaur Act og i platas nest siste spor Closer. Utover dette scorer Low også stort på at samtlige spor passer godt inn en en formel som gir følelse av at låtene har en helhetlig sammenheng.
Low har med Things We Lost In The Fire levert vinterens vakreste album. Verken mer eller mindre! Til tross for flere sterke bidrag på platefronten fra den kanten tidligere, har de kanskje likevel aldri hatt et bedre grep enn hva som er tilfellet akkurat nå. Yo La Tengo fikset seg et aldri så lite gjennombrudd her på berget i fjor etter sin sterke fjorårsutgivelse And Then Nothing Turns Itself Inside-Out, en prestasjon Low har stor mulighet til å repetere dette året. Mandag 5. mars inntar trioen forøvrig scenen på So What! i Oslo. Vit din besøkelsestid!
