Home – Lovende debut

Wesseltoft har lenge vært fascinert av Beates nydelige stemme, og ønsket at hun skulle gi ut en plate på Jazzland Records. Det meste av arbeidet er gjort hjemme i Beates stue, som albumtittelen reflekterer. Skulle hun skape sin egen plate mente hun at dette var eneste riktige måte å gjøre det på. Martin kom inn i bildet når låtmaterialet skulle tillegges groove-elementer, og sammen spilte de inn plata Home.

Beady Belle er tilgjengelig for et langt bredere publikum enn hva som har vært tilfelle med Folk Og Røvere. Med fare for å få Norsk Målungdom på nakken, hevder jeg at en grunn for dette kan være at de stiller med tekster på engelsk; Et språk hip og urban ungdom forstår bedre enn nynorsk. Dette er samtidig et av musikkens sterkeste kommersielle virkemidler, og noe som fører til at flere gir musikken en sjanse.

Home er et album som kan passe i de fleste sammenhenger og er verken for sært eller for typisk. Dette fører til at det like gjerne kan spilles på et mainstream diskotek som på et alternativt utested som peiler musikkvalget inn på den smalere sti. Musikkuttrykket dras i to retninger. På den ene siden kan det refereres til band som St. Etienne og Lamb – begge glitrende representanter innenfor den mer alternative popscenen. Samtidig kan det i neste øyeblikk minne om superkommersielle r’n’b-artister som Brandy & Monica.

Åpningslåten Ghost ble svært godt mottatt da den kom ut som albumets promosingle. Dette er en glimrende åpning som skaper store forventninger til resten av albumet. Forventninger som dessverre ikke helt kan innfris! Moderation holder forventningene ved like, og de holder seg et godt stykke inn i albumets tredje spor Lose And Win. Så kommer dessverre Brandy & Monica-referansen alt for tydelig frem, noe som trekker det hele ned. Siden dette, som tidligere nevnt, er en plate som har muligheter for god mottakelse i flere deler av det musikalske landskap, er det likevel mulig at dette for noen vil gi det hele et ekstra løft. Smak og behag heter det vel? Basslinjen på Drawback kan videre minne om Softly, en storhit fra bandet Lamb. Likevel er det overhodet ikke snakk om en plagiat. Sangen begynner bra, men er lang og kan etterhvert oppfdattes som kjedelig og gjentagende.

Waiting er en 52 sekunders meditasjon, som fører oss inn i en grotte med dryppende vann. Derfra føres man videre inn i In A Good Way – nesten uten at det merkes! Den rolige, avslappede stemningen vedlikeholdes, men grotteatmosfæren er borte. Tilbake står en fin sang som dessverre mangler særpreg.

Det er likevel absolutt verdt å gi Beady Belles debut en sjanse. Beate Lechs stemme er svært god, og hun serverer en vokal prestasjon av høy kvalitet. Likevel kan sangene bli kjedelige og gjentagende, noe som ødelegger spenningen som finnes i albumets to første låter.