Standards – Høy standard

Det er ikke små forventninger som stilles når John McEntire går i studio med de øvrige guttene i Tortoise og kommer ut igjen med en ny langspiller.

Sju år har gått siden de demonstrerte sine første musikalske eksperimenter på det selvtitulerte debutalbumet, og siden det har de sprengt mange grenser i den alternative musikkverden. Med sin rytmiske og elektroniske utforsking, og ved å plukke elementer fra en skare av stilarter er Tortoise umulig å kategorisere.

De tangerer innom såvel drum’n’bass og ambient som jazz og krautrock, og dette understreker deres fantastiske evne til å leke med lyder. Improvisasjon og lek har satt stort særpreg på utgivelsene og gitt bandet høy status.

Med Standards utvider de sine musikalske barrierer ytterligere. Selv om plata må sies å være en del glattere og mer gjennomført enn tidligere produksjoner er den like uforutsigbar og variert. En interessant blanding av instrumenter skaper stor bevegelse i låtene, og resultatet blir en herlig fusjon av ulike lyder.

Standards har beholdt TNTs lyriske melodistrofer og kjølige jazzinspirasjoner. Samtidig sørger stadig skiftende rytmer og larmende basslinjer for energi og driv hele veien. Allerede i åpningslåten, Seneca, viser Tortoise at de fremdeles er i stand til å leke.

En dramatisk støyende begynnelse etterfølges av et mer melodiøst tema brakt frem av forskjellige elektroniske og akustiske instrumenter. Det hele avsluttes med springende lydeffekter som elegant glir over i neste låt.

Eros og Six Pack kan også trekkes fram som eksempler på at guttene tilsynelatende kan ha det gøy i studio. Men dessverre inneholder Standards også enkelte dødpunkter. Selv om albumet er meget helhetlig gjennomført og de fleste melodiene har god driv blir det av og til litt for statisk og kjølig. Spesielt lider Firefly av manglende progresjon, og også Eden1 blir noe monoton.

Med Standards kan en vel påstå Tortise-lydbildet blitt litt mer avslipt og arrangert. Men for all del: Dette er absolutt ingen skuffende oppfølger til TNT. John McEntire og hans venner har nok en gang tilført verden en god dose eksperimentell verdighet.