The Hangar Tapes – Fire menn og en hangar
Fra første grep merker man at man her har med å gjøre et band som elsker det de driver med: Skikkelig rockabilly fra rockens barneår. De fleste låtene er coverversjoner av gamle klassikere, men vokalist Roy Botten har fått med sin egen Born In Tupelo på skiva. Denne låta faller ikke gjennom i denne samlingen av virkelige golden oldies, men holder godt vann og vitner om at bandet har mer å fare med enn å være et reint coverband.
Flere av låtene har helt klare anslag av gode elementer og er sikkert sikre innertiere på en hvilken som helst konsert, men på The Hangar Tapes blir det endelige resultatet for flatt. Lyden blir for tam og døv, og man får som lytter ikke det nødvendige sparket i brystet av lydbildet. Plata bærer ellers preg av å være en god hjemmeproduksjon, men holder dessverre ikke helt frem til mål i denne anmelderens ører.
Jeg tror Goin’ Ape har mye å gi sitt publikum, men de gode melodiene drukner i det lydsuset som musikken svømmer i på denne plata. Selv om det er en monoinnspilling, synes jeg låtene med stort hell kunne vært litt friskere i formen. Hvis de på neste skive klarer å få sparket til med bedre lyd, er jeg definitivt «right & ready».
