Granada – Vintervarme

Selv kaller de det «sängdagsmusik», og leggetidsmusikk er vel ikke noen dårlig betegnelse på musikken de spiller (bortsett fra at det som mye annen norsk klinger litt dårligere sammenlignet med svensk).

Granada spiller altså rolig, nesten hviskende musikk, og de er ikke dårlige til det heller. Alle låtene er fine, det er det ingen tvil om, men i likhet med andre grupper som kan settes i samme musikalske bås som dem, er det noen av låtene som svever litt i tomrommet mellom anonymitet og skjønnhet. De er liksom litt for enkle til å bli noe mer en veldig behagelig bakgrunnsmusikk. Spesielt merker man dette i flere, etter min mening, litt for lange instrumentale etterspill.

Når det er sagt vil jeg gjerne vende tilbake til det som gjør Granada til en god plate fra en lovende gruppe. Det fine med Granada er nemlig at låtene deres. Istedet for å gi deg en følelse av kjølig, dempet melankoli, besitter de mer med en slags varmende effekt. Mye av dette tror jeg kommer fra det jeg synes er en særs fin vokal. Anna Järvinen har en uskyldsren, lys og enkel stemme som kler melodiene godt. Men det er særlig samspillet mellom Magnus Vikström og Anna jeg syns gir meg den beste følelsen. De synger litt hver for seg, for så å gli over i enten flerstemt eller unison sang, og det hele forsterker inntrykket av intimitet og nærhet.

Personlig faller jeg nok mest for de låtene som har en melodilinje man lett forføres av. De mindre «nynnbare» låtene gir meg som sagt litt for lite, og det er lett for å henfalle til andre gjøremål. Til gjengjeld er det flere av disse gode melodiøse låtene. Åpningssporet slår tonen godt an, og av andre favoritter kan det vel nevnes Helene, Rain og Hey What’s Going On Kerttu Orama (for de som vil vite kan det nevnes at Kerttu Orama er vokalist Annas bestemor). Men det skal også sies at opplevelsen av hver enkelt av låtene har vokst betraktelig siden første gjennomspilling.

Kanskje litt mer en høstplate egentlig dette (kom ut i slutten av oktober i Sverige), men til tross for noen litt for anonyme låter vil jeg allikevel anbefale Granada til de som liker varmende, vakker, hviskende musikk.