Musikken er fifty/fifty eget materiale og «norske» versjoner av et knippe kjente og stort sett mindre kjære låter, blant annet to av Slade (My Oh My som har blitt til Voi A Voi og Run Run Away som har fått den geniale tittelen Fest! Fest! Fest!). Nevnes bør også Skramling som jo var deres bidrag til det omstridte tribute-albumet til hedersmannen Bob Marley. Det er jo ikke annet enn en hån mot en av vår tids største kunstnere at en gjeng fyllemusikanter skal være med på det som jeg regner med i utgangspunktet var en hyllest. Klisjeen «å snu seg i graven» får en ny dimensjon i dette tilfellet.
Jeg vet ikke hvem det er som har skylden for at dette glemte åttitallsfenomenet nok en gang forsøpler en for stor del av det norske folks øreganger, men Audun Tylden har satt sitt etterhvert frynsete stempel på plata. Han burde latt disse gutta fått holde seg til det de kan best. Ikke at jeg vet hva det er, men jeg vet da i alle fall hva det ikke er!
Dette er et makkverk uten like i verdens musikkhistorie, det fyller meg med vemmelse å tenke på at jeg har brukt en brøkdel av min levetid på denne jord til å lytte til det.
Sjelden har vel en flystyrt vært mer påkrevd enn i tilfellet Banana Airlines.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…