Etter Themes From William Blake’s The Marriage Of Heaven And Hell (1998) begynte man å ane hvor dette bandet tok veien, og på EPen med det passende navnet Metamorphosis var forandringen total.
Ulver har gjort det klart at de ikke lenger vil assosieres med sjangeren de en gang tilhørte. Og det er helt i orden, for dette er faktisk en «kongeplate».
Jeg har faktisk aldri hørt noe lignende før. Det som ihvertfall er sikkert er at gutta har lagt gitaren på hyllen én gang for alle. Elektronisk lettjazz med innslag av saksofon og mystiske, mørke lyder skaper en skummel stemning. Nærmest litt David Lynch-aktig.
Det er lite vokal med her, derfor blir noen partier i lengste laget. Litt dumt i grunnen, for det er de vokalbaserte låtene som fungerer best. Nowhere / Catastrophy, er et godt eksempel på det. Rett og slett en lekker låt!
Den beste måten å nyte denne platen på, er å slå av lyset, lene seg tilbake i en god stol, ta på seg øretelefoner og bare drømme seg bort. De som fortsatt forventer å høre hardere toner fra disse kanter må nok bare innse at den tid er forbi og heller prøve å gi nye Ulver en ny sjanse.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…