Sepultura Nation – Brasilianske folketoner – alltid en suksess!

Nå slippes oppfølgeren til Against, og som gutta sier selv – det er en helt ny begynnelse! Helt siden Max pakket Berimbauen og dro, har det vært en del fram og tilbake med de resterende medlemmene i Sepultura. Derrick Green ble henta inn for å fylle tomrommet etter Max og i 1998 slapp gutta Against, en rimelig stor nedtur for dedikerte Sepultura-fans. Noe av grunnen til dette var nok at låtene var skrevet i en periode der mye skulle bevises, og i tillegg uten Green spesielt i tankene. Men nå, tre år etter, er de brasilianske villmennene ute med oppfølgeren til «debuten» som nytt band, og her får vi virkelig se et metallorkester med friskt mot og kofferten full av godriff.

Plata er en såkalt konseptplate. Det vil si at alle låtene er små beretninger om en felles gjenganger-historie. Dette lille eventyret handler om oppstandelsen av en ny nasjon, selvsagt i Sepultura-guttas bilde. Det skal ikke mye til for å skjønne hva dette henspeiler på, og konseptplater har nok vært betydelig mer fantasifulle fra andre hold i metallverden, men ideen er for så vidt kul den.

Plata åpner med Sepulnation, og vips, nasjonen har med ett et navn. Låta setter standarden for resten av plata og man skjønner at man har en god historie i vente.

Det går ikke mange låtene før man rett og slett må riste litt på nakkemuskulaturen, og spor som Revolt og Human Cause (med Jamey Jasta fra Hatebreed på gjestevokal) er som tatt rett ut fra «the lost tapes of Beneith The Remains». Gutta tar opp dødsstraff i en av platas tøffeste spor, Who Must Die, og man kan kanskje spørre om det er narkotikapolitikken i sin nye nasjon de tar opp når de har med dublegenden Dr. Israel på den litt speisa Tribe To A Nation. Andre godbiter er blant annet sporene Reject og Vox Populi.

Det trengs kun ett lytt igjennom Sepultura Nation for å skjønne at gutta har funnet tilbake til sitt gode gamle, og etter en sammenhengende kveld på anlegget er det bare å konkludere med at denne plata vil stå som en av årets beste metallskiver. Riffene sitter akkurat der de skal, Derrick har en utrolig dynamisk men likevel rå vokal og perkusjonen har aldri vært så lekende. Vi ser her et band klar for å møte sitt folk med et solid partiprogram, og med det faktum at Sepultura-fans er trofaste velgere kommer nok partimøtene utover sommeren til å være farlig energiske.