Stenåldern Kan Börja – Danser med hunder

bob hund var lenge en undergrunnsfavoritt reservert for kjennerne, men har de siste årene blitt mer kjent blant ‘folket’ (da særlig etter deres forrige langspiller, Jag Rear Ut Min Själ – Alt Skall Bort). Mye av suksessen skyldes nok reint, hardt arbeid og nese for hvordan man gjør ting riktig i bransjen. Men, det er musikken som alltid vil stå i fokus og bandet har selv sagt at det er det de trives med å gjøre; det de føler de virkelig er gode på.

Denne skiva åpner med en kort instrumental, 1002, som setter en mørk, kontinental folkhemsfølelse i lytteren. 2001 snudd på hodet. Et velkjent lydbilde pakkes inn av et teppe av synth. Og, det er i dette nye synthrike maleriet jeg synes vi finner den største endringen i bandets output. For meg virker det som om de har hatt lyst til å modernisere bob hund; Konvertere til det nye tusenåret. Denne følelsen har jeg også når jeg hører Sista Beställningen som med sitt nesten elektromaskinelle komp legger skjelettet som klargjør lekegrinda for at et mer analogt bob hund skal kunne føre låta videre.

Dette er etter min mening et av de jevneste albumene bandet har gjort noensinne, og det virker som de, etter som årene går, får en stadig klarere forståelse av hva bandet står for og har mulighet til å gjennomføre. I intervjuer har bandet avslørt at de har hatt en pause fra bandet og jobbet på hver sin kant som produsenter (blant annet for Robert Johnson & The Punchdrunks). Når de nå har kommet sammen igjen er det fordi de føler de har mye mer å gi både hverandre og publikum. Det er lett å høre – plata koker over av spillelyst og snertne låter.

Etter en del gjennomhøringer har jeg enda ikke noen klare favorittips, men Våffeljärnet er en perfekt låt for en rolig sommerkveld på balkongen med et deilig blåserarrangement laget av Martin Hederos (The Soundtrack Of Our Lives) og en lun stemme fra Thomas. Men, selv om en del av låtene på Stenåldern Kan Börja har trappet ned på tempoet, er det fremdeles nok av rockere igjen. Deriblant den til dels geniale singelen Skall Du Hänge Med? Nä!! som med sitt sinnsyke driv nesten tangerer Et Fall Och En Lösning i rockfot.

I mellom disse ekstremtilfellene finner vi landskapet der bob hund liker seg best, skulle jeg tro; Låtene de leker seg med intensitet og energiutladninger. Et eksempel på denne låtleken deres, kan oppleves på Papperstrumpeten som veksler lett mellom et sart, rolig vers som farer inn i en skjev, hylende lydvegg av gitar og feedback. For så å tones ned til det bedagelige igjen. Slik elsker vi bandet; Lekende og ertende.

Stenåldern Kan Börja er et spennende ‘comeback’ for et av Europas desidert beste rockband. Og til vinteren kommer visstnok deres alter ego Bergmann Rock med sin første plate. Det er bare en ting å gjøre: å danse etter hundens pipe.