The Cup – Hyggelig dramatikk

Overraskelsen heter Billion Dollar Mission, kommer fra Oslo, har varmet opp for band som Fugazi og At The Drive-In og spiller etter eget utsagn post-hardcore. Deres andre utgivelse heter The Cup og er gitt ut på New York-labelen Immigrant Sun Records.

Jeg er ikke spesielt glad i genre-båssetting og sammenligninger med andre band, mens andre skal båssette for en hver pris. Hvis jeg må sammenligne Billion Dollar Mission med noen, måtte det bli en mindre fatalistisk utgave av før nevnte At The Drive-In. Dere sistnevnte aggressivt og mektig trykker budskapet sitt inn, sverger Billion Dollar Mission til en mer melodiøs fremtoning og smyger musikken sin inn bakdøra.

Låta Tenderless åpner EP-en og jeg må innrømme at jeg var skeptisk da de første kordene ble hamret fram. Frykten for at dette kom til å bli ensformig hardcore-aktig musikk satt løst. Men frykten ble rask overmannet av lettelse og forsiktig tramping med foten. Ikke bare fordi det rocket, men på grunn av dynamikken og den flotte flyten mellom hardt og vakkert. Arild Dahlens vokal er riktignok rimelig begrenset og ensformig, men det kler musikken på en fin måte.

Den virkelige oppturen kommer likevel først med andresporet Lefthanded Heroes som er en dramaturgisk flott låt der gitarene og rytmeseksjonen flettes sammen i deilig dramatikk. Så setter det popflørtende refrenget inn og setter seg raskt fast. Vakkert er dette og ikke mindre en knallsterk låt! Det var også interessant for anmelderen personlig å oppdage at han faktisk hadde sett og hørt Billion Dollar Mission på det heller patetiske programmet Ungdomsnett en gang før jul, der bandet gjorde en god figur, uten å imponere.

Remember Me? fortsetter i samme spor og bemerker seg ved sin tunge rytme og på en eller annen måte jeg ikke kan forklare, med mere helhet. Også flott. Tittellåta avslutter EP-en og er den «rolige» hvor Dahlen ikler seg en noe mildere vokal. En noe mer anonym låt som aldri riktig fester seg, men har en nydelig gitar som driver låta fram.

The Cup er en hyggelig EP som først fremst viser et band med potensiale til å lage mektige låter med gode refreng, men som ennå mangler det lille ekstra for å ta dem over toppen. Tror nøkkelen ligger i å utvikle og fokusere mer på den flotte dramatikken som ligger i bunn