Welcome To Norway – The boys are back in town

På Welcome To Norway gir de interesserte lyttere en ny vinkling på det norske folkeferdet og deres oppførsel. Her gis både generell informasjon, samt essays om norske helter og artikler om våre tradisjonelle matretter. Dette er gjort mange ganger før, men nå har det blitt pakket inn i en hardtslående gitarvegg av klasse, og det er tydelig at Black Debbath har tatt på seg oppgaven å redde sjangeren med en ‘turistguide’ på en tilsvarende måte som de gjorde det med politiske referater og saksganger på debuten.

Som med forgjengeren Tung, Tung Politisk Rock, blander Black Debbath også denne gang hardrock med humoristiske tekster. Men denne gangen foregår spøken bare på engelsk. Ikke alle låtene rekker helt opp til en femmer, men de som gjør det er virkelig bra (deriblant Mongo Norway og Bunad). På sitt beste er Black Debbath etter min mening noe av det nærmeste norsk kunst har kommet Monty Python; Nytenkende og respektløse med en deilig gi faen-holdning. På de låtene som ikke helt fungerer, er de mest morsomme (og selv da i en klasse for seg her i landet!).

Men, det er jo med konseptplater i rocken at det ikke bare er låtene som teller. Hele coveret er formet til en pakke og her ligger også en del av den pakken man er vant med å få fra Duplex. Med beskrivelser, bilder fra Zoologisk museum og en indeks som setter Rolling Stones under S (Stones, The Rolling) er en klar, humoristisk linje til stede fra første nærkontakt med skiva.

Etter noen gjennomlyttinger har det begynt å peke seg ut noen favoritter og de tilhører den raske, streite hardrocken som kan signeres Lars Lønning. For eksempel er nevnte Mongo Norway en real rocklåt med et vanvittig driv i riffet og med et pumpende rytmeøs av en annen verden. Dette er med andre ord nesten grunn nok alene til å kjøpe seg en elektrisk gitar og starte rockband! På toppen ligger Mr. Lønning med sin tidløse rockstemme og viktige budskap: «‘Smuget’ means ‘Danger!’ in Norwegian». Så sant, så sant!

Welcome To Norway er Black Debbaths andre treff av to mulige. Da jeg ikke gir bandet en innertier denne gangen, kan det skyldes den noe svakere andre halvdelen på plata. Etter en virkelig klassisk åpningskvartett (om vikinger, uteliv, Martin Skancke og matretter) synes jeg noe av det musikalske trøkket faller i hop og etterlater den resterende delen av plata i et slags musikalsk limboland. Dessverre! Men tekstene har likevel et høyt humoristisk nivå. Noe denne plata tjener på.

Black Debbath har på kort tid klart å bli et av Norges beste hardrockband og det er en fryd å se/høre bandet leke seg både med politiske saker, turistguider på hardrockens sjangerregler. Det man kan begynne å lure på nå er hvor de vil havne ved neste veikryss. Det eneste som er sikkert er at det vil være rocka, morsomt og svartkledd.

So here is a warning to all you soft-hearted people out there: Close your ears and close your eyes; this is The Tough Guide to Norway!