One Taboo To Go – Klipp og lim

I Norge har vi allerede opplevd grafiker og Erlend Loe-venn Kim Hiorthøy og hans elektroniske lekenhet brent på plast gjennom albumet Hei. Litt på samme måte er det også med svenske Patrik Da Book. Han har egentlig ikke musikk som yrke i det hele tatt, men har i likhet med nevnte Hiorthøy beskjeftiget seg med et annet yrke i den kreative genren. Patrik er til vanlig videoregissør, mens musikken er noe han «bare gjør», ifølge plateselskapet for å «formidle den musikalske gleden han føler til alle mennesker på jorden». Store ord!

Jeg har allerede sammenliknet Da Book med Kim Hiorthøy, og det er viktig at dette nyanseres. De to bør kanskje egentlig ikke sammenliknes musikalsk, men mer i arbeidsmetode. Musikken til Da Book er noe mindre naiv og minimalistisk, og beveger seg i en litt mer klubbaktig retning. Beaten, som gir platen en merkelig elektronika- og house-lyd, er mer tilstede. Men mest tydelig blir likevel klipp- og lim-lekenheten vi kjenner fra plater som Hei. Det gir en svak følelse av Kraftwerk, oppdatert og nedjustert i kvalitet (dog uten for mye hell), til mer til en slags wannabe-housegreie hvor mange sære looper og klipp infiltreres i musikken.

One Taboo To Go er i så måte et interessant album. Men plata blir likevel aldri spennende nok til å bevare lytterens interesse i lengden, er jeg redd. A-Bomb From A Friend, med skingrende Björk-aktig vokal, er et av flere små høydepunkter (med trykk på små).

Kanskje det bare er meg, men One Taboo To Go mangler liksom litt av det som skal til for å spille plata gjentatte ganger. Jeg får heller ikke veldig lyst til å danse av dette, slik presseskrivet lover. Albumet er likevel ikke dårlig, men kan heller ikke anbefales til andre enn spesielt interesserte. Det virker litt som Da Book ha lekt seg masse med lyder og klipp, noe som forsåvidt sikkert er fint nok i seg selv. Men om det fortjener å bli gitt ut på CD er en helt annen sak…