Cydonia – Spøkelsenes dansemusikk

Og det er et umiddelbart lite fengslende uttrykk som kommer ut av høyttalerne. Det lydbildet som Cydonia for det meste består av, er nikkende framfor trampende. Fingerdans i stedet for støvelslag. Det virker fjernt fra de tendenser man kan se utvikle seg i dansemusikk for tiden med band som Bent, The Avalanches og Daft Punk i spissen. Likevel er det noe bak de store late lydveggene til Orb.

Men albumet vil muligens feste seg til ørekanalene med tid og stunder. Den nesten reinspikka chill out-følelsen jeg får av denne plata, bidrar ikke akkurat lysten til å slenge hode og føtter veggimellom. Cydonia fungerer snarere som et søvnspill med drømmetoner. Musikken som siver ut av høyttalerne er riktignok deilig å høre på, men dessverre likevel ikke helt undertegnedes «greie». Dette blir snarere litt for stillestående til at førsteinntrykkene får superlativene til å flomme over.

Videre tar jeg meg i å sammenligne Cydonia med Mogwais ferske utgivelse Rock Action. Disse to platenes fellesreferanse er deres sans for strømninger i musikken. Det virker feil, men endog: Der hvor Orb kun virker flytende, tilsynelatende uten stedsans og propellering, er Mogwai målrettet og på jevn kurs gjennom vannet. Når Orb bestemmer seg for å gripe tak i rytmene, virker det statisk, mens når Mogwai rokker trommene, resulkterer det i en dynamisk opplevelse av de helt store.

Noen av låtene strekker seg opp mot ti-minuttersmerket (og over). Resultatet låter dermed tregt, men lett på samme tid. For eksempel kan dette tidvis sammenlignes med afghanske musikere som har blitt digitalisert og konvertert til CD, mens det andre ganger er som om lyden av Nordsjøen renner inn i stua; rolig og rullende.

Cydonia er en kanskje likevel en utgivelse som vil vokse i både karakter og sound etter hvert som den får satt seg skikkelig. Kanskje skjer dette i løpet av sommerens lateste kvelder. De som kjenner Orb og deres venner i beslektede musikkformer, kan med andre ord sannsynligvis trygt gå til innkjøp av plata. For Patterson har fremdeles orden på sakene…